Havvind – Norges nye energieventyr?

I DN 22. november hadde vi en annonse om fremtidig satsning på havvind, som kan leses her. For litt mer utfyllende informasjon om temaet, se kort artikkel av Yngve Bustnesli, Gry Bratvold og Preben Helverschou inntatt nedenfor.

Equinor skal sammen med sine partnere bygge ut det som vil bli verdens største flytende vindpark (Hywind Tampen). Statlige Enova har gitt en samlet støtte på kr 2,3 milliarder til vindparken, som skal elektrifisere oljefeltene Snorre og Gullfaks. Equinor leverte 11. oktober 2019 to oppdaterte planer for utbygging og drift til myndighetene.

Gjennom å redusere bruken av gassturbiner på feltene, bidrar prosjektet til å redusere CO2-utslippene med mer enn 200.000 tonn per år, noe som tilsvarer de årlige utslippene fra 100.000 personbiler, opplyser Equinor.

Er tiden endelig moden for å realisere en utbygging av Norges imponerende vindressurser til havs? Utbyggingen av Hywind Tampen er et stort steg, men uten gode rammevilkår og en vilje til å åpne attraktive områder for utbygging, vil investeringsviljen trolig forbli fraværende. Mye tilsier at myndighetene nå har tatt et langt steg for å sikre at gode områder kan bli tilgjengelig for utbygging av havvind. Olje- og energidepartementet har foreslått å åpne områdene Utsira Nord og Sandskallen-Sørøya Nord for fremtidig utbygging av havvind. Departementet har i et høringsnotat 2. juli 2019 også bedt om innspill på en potensiell åpning av området Sørlige Nordsjø II.

Rammeverk som sikrer Norges fremtid som ledende innen havvind

Rammeverket for utbygging av havvind begynner også å ta form. Havvindprosjekter reguleres av havenergiloven, som er inspirert av reguleringen i petroleumsloven og energiloven. Forslag til forskrift om fornybar energiproduksjon til havs er nå ute på høring med høringsfrist 1. november 2019. Som i andre nye “farvann” forventes krav om enkelte kursendringer, men når endelig forskriftstekst er på plass, vil aktørene være sikret et rammeverk som i stor grad bygger på suksessformelen fra utbyggingen av petroleumsressursene på norsk sokkel.

Partner Yngve Bustnesli tror Norge kan bli ledende innen produksjon av elektrisk kraft fra havvind. Han har deltatt i arbeidet med å utarbeide petroleumsloven, og mener havenergiloven i utgangspunktet sikrer aktørene gode og forutsigbare rammevilkår samtidig som hensynet til miljøet og andre brukere av havet er ivaretatt. Rammeverket er imidlertid ikke helt optimalt, og et eksempel er at loven ikke åpner for at tildelt konsesjon kan benyttes som sikkerhet for finansiering av deltakerens kostnader ved utbygging av havvindparker.

Lovendring som gir rett til å benytte tillatelser som sikkerhet for finansiering av virksomheten?

I løpet av de siste 20 årene har en rekke nye selskaper med moderat finansiell kapasitet blitt deltakere i den norske petroleumsvirksomheten. Flere av disse selskapene har bidratt til nye funn og til at en større del av de gjenværende ressursene på norsk sokkel blir produsert. For enkelte av selskapene har pantsettelse av utvinningstillatelsen med registrering i et offentlig register (Petroleumsregisteret) gitt det nødvendige grunnlag for å finansiere selskapets virksomhet på norsk sokkel. Havenergiloven inneholder ikke bestemmelser som gir aktørene rett til å pantsette de tillatelser som tildeles i medhold av lovens kapittel 3. For å sikre ulike typer aktører et best mulig grunnlag for finansiering av vindkraft- og andre fornybarprosjekter til havs, kan det derfor argumenteres for at havenergiloven i fremtiden bør få en lignende adgang til pantsettelse av tillatelser som i petroleumsloven. Oljedirektoratet er registerfører for Petroleumsregisteret, og vil også være godt egnet til å bli registerfører for et nytt “Havenergiregister”.

Behov for subsidier

Det er videre slik at høye utbyggingskostnader trolig vil gjøre det nødvendig med “subsidier” til havvindprosjekter i noen år fremover, for eksempel i form av tilpassede skattevilkår, lovlig statsstøtte eller økt energipris for kjøper.

Inspirasjon fra eksisterende standardkontrakter i offshoreindustrien

Partner Gry Bratvold legger til at offshoreindustrien og den maritime næringen gjennom mange år har utviklet en unik kompetanse for store og komplekse prosjekter til havs. Denne kompetansen vil være fortsette å være viktig fremover, også for havvindprosjekter. Vi ser at flere av selskapene som i dag jobber med løsninger for havvind, bygger på teknologi- og ingeniørkompetanse de har utviklet i offshoreindustrien. På samme måte vil det være naturlig å trekke på erfaringer fra det juridiske avtaleverket denne bransjen har i dag, som for eksempel arbeidet som er gjort av Norsk Industri og Norsk olje og gass med å utvikle standardkontrakter for leveranser til norsk kontinentalsokkel.

Nye muligheter for offshorerederiene

Senioradvokat Preben Helverschou fremhever at utviklingen vil skape nye muligheter for offshorerederiene, hvor særlig etterspørselen etter spesialfartøy med kapabiliteter som gangvei (walk-2-work) og ROVer trolig vil øke. Mange norske offshorerederier leverer allerede støttefunksjoner til havvindparker på henholdsvis tysk og britisk sokkel, blant annet i form av akkomodasjonsskip med gangvei. Det er nærliggende å tro at erfaringene fra kontinentet vil kunne benyttes til å støtte flytende havvind på norsk sokkel. Flytende havvind byr også på nye muligheter for rederier som spesialiserer seg innen subsea, da utbyggingene innebærer en ikke ubetydelig del arbeid under havoverflaten, blant annet oppankring og kabellegging.

Vi ser utviklingen som en del av en større trend i markedet for offshoreskip, hvor etterspørselen etter tekniske kompliserte spesialskip øker, mens skipene som utfører de enkleste oppgavene trolig vil erstattes med ny teknologi. Vi ser blant annet at et økende antall halvt nedsenkbare (semi submersible) rigger med egen fremdrift begrenser behovet for ankerhåndteringsfartøy. Et annet mer fremtidsrettet utviklingstrekk er at ulike aktører utreder muligheten for å bruke droner til mindre forsendelser/reservedeler, noe som på sikt vil kunne begrense etterspørselen etter PSVer.

Ved levering av mer spesialisert tonnasje, flyttes typisk offshorerederens rolle fra nederst til midt i kontraktskjeden. Vi forventer at dette vil nødvendiggjøre en større grad av skreddersøm i kontraktene, slik at offshorerederens eksponering både opp og ned i kjeden reflekterer det som ytes.

 

Kvale Advokatfirma har et av Norges ledende fagmiljøer innen havnæringene fornybar energi, shipping/offshore og olje & gass, og har omfattende erfaring med større prosjekter.