Den felles europeiske patentdomstol (UPC) – hva nå?

Den felles Europeiske patentdomstol (Unified Patent Court) skulle bli en patentdomstol som skulle behandle tvister om gyldighet av, og inngrep i, europeiske patenter og de nye enhetspatentene. Domstolen skulle avgjøre saker med virkning for de land som ble med i ordningen, og det ville ikke lenger være nødvendig med separate rettssaker i hvert land.

Avtalen om UPC ble signert allerede i februar 2013 av 25 EU medlemsstater.  Ordningen skulle kun være åpen for EU medlemsland, og Norge har derfor ikke vært med. Likevel ville etableringen av UPC bli viktig også for norske virksomheter som har, eller ville søke om, europeiske patenter.

Etablering av UPC

For at avtalen, og dermed etableringen av UPC, skulle tre i kraft må avtalen være ratifisert av 13 medlemsland, hvorav Tyskland, Frankrike og England må være blant de 13. Dette har vist seg ikke å være en enkel sak for medlemsstatene.

Siden avtalen ble inngått i 2013 har det pågått et betydelig arbeid for å få domstolen etablert. Det er blant annet utarbeidet Rules of Procedure, det er besluttet hvor de enkelte regionale og sentrale avdelingene av domstolen skulle ligge og prosessen med å ansette dommere har startet. Det har imidlertid oppstått en rekke problemer underveis som har medført betydelig forsinkelse av prosessen med etablering av domstolen.

Nå har arbeidet med UPC fått ytterligere, kanskje endelige, skudd for baugen.

England

England ratifiserte avtalen i 2018, og har tidligere annonsert at de vil delta i UPC til tross for Brexit. I februar i år meddelte imidlertid England at de trekker seg. Begrunnelsen var at deltagelse i et domstolsystem som er basert på EU-rett og som er bundet av EU-domstolens avgjørelser ikke er konsistent med Englands mål om selvstendighet.

Dette var virkelig et tilbakeslag for arbeidet med UPC. England er en av Europas viktigste patentjurisdiksjoner og var en sentral del av UPC. Konsekvensen av at England ikke blir med er at avtalen om UPC må reforhandles, noe som kan forventes å ta tid, særlig fordi det er mange land som må bli enige.

Den 20. mars 2020 kom ytterligere en nedslående nyhet vedrørende UPC. I Tyskland var ratifisering blitt forsinket på grunn av et søksmål for konstitusjonsdomstolen som ble anlagt av en privatperson i 2017. Søksmålet gjaldt spørsmålet om hvorvidt loven som muliggjør ratifisering av UPC var grunnlovsstridig.

Endelig avgjort

Denne saken er nå endelig avgjort, og resultatet var at loven ble kjent ugyldig fordi den ikke var vedtatt med nødvendige to tredjedelers flertall. Domstolen kom imidlertid til at loven om ratifisering av UPC ikke var grunnlovsstridig. Dette betyr uansett at Tysklands ratifisering nok en gang vil bli betydelig forsinket, ikke minst fordi man nå må vente til det foreligger en reforhandlet avtale etter at England er ute av ordningen.

Det gjenstår å se om man nå vil sette i gang reforhandling av avtalen og et nytt arbeid med å få vedtatt loven i Tyskland med det nødvendige flertall. Eller om dette var, slik mange tror, det endelige punktum for arbeidet med å få på plass en felles europeisk patentdomstol.