Kvale med kapittel i Chambers Insurance & Reinsurance 2021

Partner Kristian Lindhartsen og advokat Marte Kapstad Roen har skrevet det norske kapittelet i Chambers Global Practice Guide: Insurance & Reinsurance 2021.

Chambers Global Practice Guides: Definitive global law guides offering comparative analysis from top-ranked lawyers.

Kapittelet kan leses her.

Kvale med solid resultat i Finansavisen

Kvale oppnår igjen svært gode resultater i Finansavisens årlige Advokatundersøkelse.

I pandemiåret 2020 oppnådde vi en omsetningsvekst på nesten 30%.  Vi tok opp 10 nye partnere og en rekke nye medarbeidere.

– Vi er stolte av resultatene i Finansavisens kåring, og at vi igjen er blant firmaene som oppnår best resultater. Våre solide resultater er nok en gang en anerkjennelse av de mange dyktige advokatene vi har i Kvale, sier managing partner Marius L. Andresen. 

Våre advokater ble nevnt i hele 10 kategorier, og flere er rangert som ledende innen sine fagfelt.

Kvale blir rangert på en andreplass av de beste advokatfirmaene i kategorien Restrukturering og Konkursrett. Flere av våre advokater er også rangert som ledende, med Stine Dalenhag Snertingdalen på en tredjeplass blant de beste advokatene og Tom Hugo Ottesen på en femteplass. Robert Jensen som kom inn som partner i fjor har fått en femteplass på Up & coming i samme kategori.

Per-Kaare Svendsen er rangert på en andreplass i kategorien Teknologi og Digitalisering.
I kategorien Varehandel er Marie Vaale-Hallberg rangert på en tredjeplass. Kristin Hjelmaas Valla får samme plassering i kategorien Konkurranserett.

I kategorien Olje & Gass får Kvale tredjeplass for beste firma. Jens Brede får en tredjeplass blant de beste advokatene, og Yngve Bustnesli en femteplass. Gry Bratvold er rangert på en tredjeplass under Up & coming i samme kategori.

Gry får også en førsteplass på Up & coming i kategorien Offshore og Oljeservice, og Jens Brede er rangert på en andreplass blant de beste advokatene i kategorien.

Jens Brede er i tillegg rangert i toppsjiktet blant advokatene med flest poeng i undersøkelsen.

I kategorien Immaterialrett og Media tar Ingvild Hanssen-Bauer og Anne Marie Sejersted henholdsvis fjerde- og femteplass.

I tillegg er Nicolay Skarning rangert i kategorien Arbeidsrett, Robert Lund i kategorien Offentlige anskaffelser og Jens Christian Gjesti i kategorien Personvern.

Vi gleder oss over resultatene i Finansavisens kåring og takker alle kolleger som har stemt frem våre dyktige advokater.

Kvale med topplassering i WTR

Kvale befester igjen sin posisjon helt i toppen av norske IPR-firmaer i årets kåring fra WTR 1000 (World Trademark Review).

Med gull i kategorien “Prosecution and strategy” og sølv i kategorien “Enforcement and litigation”, anerkjennes vår kompetanse i hele bredden av varemerkeretten fra prosedyre til portefølje og transaksjonsarbeid. I tillegg til teamet som helhet, anbefales hele fire av våre advokater spesielt, Marie Vaale-Hallberg, Anne Marie Sejersted, Ingvild Hanssen-Bauer og Lars Trygve Jenssen.

I Kvale kombinerer vi en sterk prestasjonskultur med en sterk samarbeidskultur for å skape de beste resultatene, og i et år som har vært alt annet enn vanlig,  inspireres vi til å stå på videre når våre dyktige klienter gir oss skussmål som dette:

“Driven by team spirit and dedication, the lawyers at Kvale work together seamlessly and effectively.”

Les hele omtalen her:

https://www.worldtrademarkreview.com/directories/wtr1000/rankings/norway

 

Oppkjøp/utsetting av virksomhet og ansattes krav etter ny dom

Ny dom fra Høyesterett: Kjøper av barnehage dømt til å betale 1,4 mill., og oppregulering av gamle og ukjente pensjonsforpliktelser etter feiltolking av arbeidsmiljøloven.

Høyesteretts første Metoo-dom etter seksuell trakassering: Kvale representerte to av partene, og saken ble omtalt i Kvales nyhetsbrev 1/2021 som kan leses her. Mange lignende saker ventes.

3. mars avholdes webinar om temaet, for påmelding klikk her

Oppkjøp og utsetting av virksomhet under koronapandemien

Vi vil nedenfor gjennomgå den nye dommen. I tillegg holdes det et gratis Webinar 3. mars kl. 12:00-1300. Trykk her for informasjon og påmelding. Webinaret gir en praktisk gjennomgang med operasjonelle råd fra Kvale, som i disse sakene samarbeider tett med Kvales Corporate-avdeling. Vi skal også se på dom avsagt i Asker og Bærum tingrett februar 2021, der Elite Service Partner AS gikk på et kostbart tap om virksomhetsoverdragelse etter overtakelse av tog-kontrakt om renhold.

Koronapandemien har satt både oppkjøp av virksomhet og utsetting på dagsorden: Velge gode og rimelige oppkjøpskandidater? Eller er det bedre å sette ut deler av egen virksomhet til andre – for eksempel regnskap, renhold, data eller vakthold? Da kan virksomheten konsentrere seg om det den er best på, og hvor den tjener mest. Under webinaret 3. mars vil vi se på noen fallgruver, som kan medføre store og uforutsette kostnader over lang tid, jf. Høyesteretts dom fra januar 2021. Praktiske grep kan hindre uforutsette problemer.

Hovedspørsmål: Kommer reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven kapittel 16 til anvendelse? Da må alle ansatte overtas på de betingelser de allerede har, noe det kan være uklart hva er. Partenes opplegg bestemmer ofte om reglene kommer til anvendelse. Juridiske vurderinger i forkant kan derfor bli avgjørende.

I arbeidsmiljøloven § 16-1 sier reglene “…kommer til anvendelse ved overdragelse av en virksomhet eller del av virksomhet til en annen arbeidsgiver. Med overdragelse menes overføring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overføringen.”

Det er tre betingelser for at det skal foreligge en virksomhetsoverdragelse:

Alle tre vilkår må være oppfylt for at det skal foreligge virksomhetsoverdragelse i lovens forstand. At virksomheten får ny eier, men består som juridisk enhet, faller utenfor reglene, samt salg av noen av bedriftens enkelte aktiva, maskiner, varemerker, kundelister osv.

Identiteten er knyttet til at det er tale om en selvstendig økonomisk enhet, som i det vesentlige vil være den samme som før overføringen. Det er samtidig klart at det ikke er nok at bare aktiviteten er overført. Det skal mer til (ref. EU-domstolens sak C-24/85 Spijkers). Det er som nevnt, ofte avgjørende hvordan partene i overføringen disponerer innsatsfaktorene; ansatte, lokaler, kontrakter mv. Dette kan bli avgjørende for transaksjonens lønnsomhet.

Eiernes opplegg blir avgjørende

Både ved oppkjøp og utsetting av virksomhet er det viktig å utrede de ulike alternativene og forholdet til ansatte, ut fra hvor man ønsker å plassere disse. Skal alle eller noen være igjen i overdragende selskap, eller skal alle være med over til ny arbeidsgiver? Hva er best for de involverte virksomheter, og hva sier eventuelt de ansatte? Ved overtakelse av mindre lønnsomme bedrifter, kommer også spørsmålet om eventuell nedbemanning i forkant av overdragelsen. Dette kan være hensiktsmessig, se nærmere HER.

Det er verdt å ta med Høyesteretts uttalelse i Gate Gourmet-saken (Rt-2011-1755, avsnitt 68), der overtakende selskap ikke ble omfattet av virksomhetsoverdragelsesreglene. Retten uttalte:

“Jeg tilføyer at etter overtakelse av en større kontrakt vil det overtakende selskap …i en del tilfeller kunne øve betydelig innflytelse på den arbeidsrettslige bedømmelse gjennom de valg arbeidsgiveren tar med hensyn til rekruttering av arbeidstakere og overtakelse av lokaler og andre driftsmidler.”

Kvale Arbeidsrett utreder og presenterer ulike alternativer ut fra hva eierne ønsker i en oppkjøpssituasjon, eller hvor bedriften vurderer å sette ut enkelte av sine aktiviteter til andre arbeidsgivere. Kvale Corporate og Kvale Skatt utreder eventuelle andre sider av transaksjonen.

Høyesterett i ny dom: Kjøper av barnehage dømt til å betale 1,4 mill. og fremtidige forpliktelser pga. gamle og ukjente pensjonsforpliktelser

Kjøper av barnehage ble 18. januar 2021 dømt i Høyesterett til å betale 1,4 millioner kroner i erstatning og saksomkostninger for bl.a. gamle og ukjente pensjonsforpliktelser, samt oppregulering for tre ansatte i hele deres levetid. Dette kom overraskende og ubeleilig.

Barnehagen ble kjøpt opp i 2012, men det forelå forpliktelser til å oppregulere pensjonene fra en avtale som ble sagt opp i 2007, og som ny eier nå ble ansvarlig for. Dette kom naturligvis som en overraskelse på ny arbeidsgiver, som da måtte avskrive uforutsette kostander og sette av midler for fremtidige forpliktelser.

Kjøpere av virksomheter må grundig vurdere hvilke forpliktelser som foreligger overfor de ansatte før de overtar en virksomhet. Dette er et risikoområde som kan koste kjøper dyrt, om ikke det gjøres riktig, uttaler advokat (H) Nicolay Skarning, leder av Kvale Arbeidsrett.

Oppkjøp av virksomhet og partenes rettigheter og plikter

Innledning

Forholdet mellom selger og kjøper av hele eller deler av en virksomhet, reguleres som regel gjennom en kjøpsavtale, som gjerne settes opp av Kvale Corporate og Kvale Skatt.  Hva som skjer med de ansatte vil også vanligvis være regulert, noe som oftest er helt vesentlig. Her kan arbeidsmiljølovens bestemmelser komme til å overstyre avtalen mellom partene. Forholdet til arbeidsmiljøloven må derfor vurderes på forhånd. Dessuten kan reglene komme overraskende ved overføring av mindre deler av virksomheten til en tjenesteleverandør.

Spørsmålet er om ansatte kan kreve å være med over til ny arbeidsgiver etter arbeidsmiljølovens kapittel 16 (for virksomhetsoverdragelser), uavhengig av hva som står i avtalen mellom selger og kjøper. I så fall vil de ha rett til å ta med alle arbeidsbetingelser, som lønn, overtid, ansiennitet – og også i utgangspunktet tariffavtaler og pensjonsordning, selv om det her kan gjøres unntak. Ny arbeidsgiver kan reservere seg for tariffavtaler gjennom en skriftlig erklæring, og for pensjonsordninger kan ny arbeidsgiver innlemme de ansatte i den pensjonsordning bedriften har. Man må dog være oppmerksom på hva som ligger i de gamle pensjonsforpliktelsene, noe Høyesteretts dom fra 18. januar i år er en viktig påminnelse om.

Vurderingen av om transaksjonen berøres av arbeidsmiljølovens virksomhetsregler beror på en helhetsvurdering, hvor tommelfingerregelen er at jo mer som overføres, særlig av kjernedeler av virksomheten, øker muligheten for at ansatte har krav på å følge med. I så tilfelle med alle forpliktelser de har med seg, og som overtakende virksomhet i solidaransvar med tidligere eier, nå blir ansvarlig for. Begge parter må derfor passe på.

I helhetsvurderingen vil det ofte være avgjørende hvordan partene til oppkjøpsavtalen har disponert de enkelte innsatsfaktorer. Det er derfor vi sier partene ofte styrer selv om virksomhetsoverdragelsesreglene skal komme inn eller ikke. Noen ganger ønsker man å få alle de ansatte over, eller at utsettende virksomhet ønsker å overføre de ansatte til ny arbeidsgiver. Da legger man opp i forhold til dette. Andre ganger ønsker man det ikke – men kun å ta over noen deler, og noen ansatte.

De ansatte kan være enige: Dersom ansatte fra annen arbeidsgiver overføres som virksomhetsoverdragelse, kan de overførte ansatte skyve ut ansatte i overtakende bedrift pga. kompetanse eller ansiennitet. Informasjon og drøftelser med egne ansatte, med enighet om opplegget for overføring av virksomhet, kan derfor ha en viktig funksjon i disse sakene, og forebygge rettstvister.

Eksempler der det ble konstatert virksomhetsoverdragelse

Vi tar med noen eksempler fra rettspraksis både fra Norge og EU-domstolen, som gir veiledninger i de konkrete sakene vi arbeider med:

Aleris-dommen (HR-2017-2277-A): Gjaldt bytting av kontrakt ved et team personlige assistenter, som bisto en funksjonshemmet person. Høyesterett kom til at en av assistentene hadde rett til å være med over til ny tjenesteleverandør. Tjenesten baserte seg på personlig arbeidskraft, og hadde beholdt identiteten etter overføringen.

SAS-Braathens-saken (Rt-2006-71): Gjaldt SAS sitt kjøp av Braathens bakketjenester, dvs. håndtering av passasjerer, billettservice, innsjekking av bagasje, stuing, lasting og lossing av bagasje mm. Her kom Høyesterett, i motsetning til hva SAS hadde lagt opp til, frem til at virksomhetsoverdragelsesreglene skulle anvendes, og identiteten var i behold – selv om SAS kun hadde overtatt deler av Braathens innsatsfaktorer (ca. 25 % av verdiene). I dommen ble bl.a. uttalt (avsnitt 89-94):

“…tjenestenes art fullt ut er den samme. ..disse tjenestene hadde etter overtakelsen det samme innhold og ble utført på samme måte som av Braathens…betjening av Braathens’ fly og flypassasjerer fortsatte i de samme lokaler og i stor grad med bruk av den samme infrastruktur som Braathens tidligere hadde benyttet…SAS-konsortiet i forbindelse med overtakelsen av bakketjenestene overtok utstyr for betydelige verdier fra Braathens. Selv om det bare var 95 av rundt 1000 utstyrsenheter som ble overtatt, utgjorde dette i verdi rundt 25% av det totale utstyr Braathens benyttet…[videre] at en ikke ubetydelig andel av de ansatte i Braathens’ bakketjenester ble overtatt av SAS-konsortiet. Av totalt 1 130 personer fordelt på 1 066 årsverk ble 265 personer fordelt på ca. 200 årsverk overtatt av SGS. For det femte har jeg lagt vekt på at det er den samme kundekrets som ble betjent, nemlig Braathens’ fly og flypassasjerer. Ut fra en samlet vurdering av disse momentene mener jeg at det må legges til grunn at virksomhetens identitet er i behold etter overføringen.”

Eidesund-saken (Rt-1997-1965): Gjaldt overføring av forpleiningstjenesten ved en plattform i Nordsjøen fra ett selskap til et annet. De fleste ansatte fulgte med, men ikke alle. Høyesterett kom til at det forelå en virksomhetsoverdragelse, da tjenesten var vesentlig den samme før og etter overgangen.

Det er interessant å merke seg at da saken gikk for Gulating lagmannsrett i 1995/1996, anmodet lagmannsretten EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse i saken. EFTA-domstolen uttalte da blant annet at leveranse av tjenester eller varer til én av flere kunder normalt ikke vil oppfylle kravet om å være en egen separat enhet, og at tap av en kunde eller kontrakt til en konkurrent normalt ikke er en virksomhetsoverdragelse (E 2/95 punkt 36). Et eksempel på dette er Süzen-saken (C-13/95), der EU-domstolen kom til at det ikke var snakk om virksomhetsoverdragelse der et nytt renholdfirma vant en kontrakt og tok over renholdet, uten å overta ansatte.

Asker og Bærum tingretts dom fra 3.2.21 (20-098971TVI-AHER/1): Dommen er ikke rettskraftig, men gjelder overføring av kontrakt for renhold av tog fra NSB til Elite Service Partner. Retten kom frem til at det var virksomhetsoverdragelse, og at 13 renholdere beholdt sine betingelser, med uforutsette økonomiske konsekvenser for Elite Service Partner, som også ble dømt til å betale 350.000 kr i sakskostnader.

Eksempler der det ble konstatert at det ikke var virksomhetsoverdragelse

Gate Gourmet saken (Rt-2011-1755): Gjaldt overføring av matleveranser til SAS fra ett selskap til ett annet. Høyesterett kom til at det ikke var tale om virksomhetsoverdragelse, selv om aktiviteten var lik. Høyesterett uttalte (avsnitt 53): “…som overføres må utgjøre en stabil og operasjonell enhet, som selv er i stand til å levere de tjenester som er karakteristiske for virksomhetens økonomiske aktivitet.” Og videre (avsnitt 60): “At aktiviteten og kunden er den samme etter overføringen, er ikke tilstrekkelig til å konstatere at en økonomisk enhet er overført.”

Flymatproduksjonen ble flyttet til Gate Gourmets lokaler, og selv om en del ansatte ble overført til Gate Gourmet, var andre innsatsfaktorer, som lokaler, ikke flyttet over til Gate Gourmet, hvilket ble avgjørende. Høyesterett viste til EU-dom C-172/99 (Liikenne) vedr. overføring fra ett busselskap til ett annet, hvor bussene ikke ble med over. Dette ble ikke ansett å være en virksomhetsoverdragelse, da bussene var den viktigste innsatsfaktoren.

Olderdalen ambulanse-saken (Rt-2001-248): Ett firma overtok ambulansekjøring fra ett annet, uten å ta over ambulanser eller ansatte. Høyesterett kom frem til at det ikke forelå en virksomhetsoverdragelse.

Løten-kommune-saken (Rt-1997-1954):  Gjaldt en privat skolefritidsordning, som ble lagt ned pga. økonomiske vansker, og hvor Løten kommune startet opp tilsvarende virksomhet i samme lokaler en måneds tid etter. Høyesterett fant at den nye virksomheten hadde en annen innretning ut fra målsetting og høyere kompetansekrav, og at det derfor ikke var en virksomhetsoverdragelse.

Utsetting av virksomhet (outsourcing) og partenes rettigheter og plikter

Innledning

Utsetting av deler av egen virksomhet er viktige temaer, og kan dreie seg om utsettelse av ordning for vakt, vaktmester, regnskap, sekretær, sentralbord, renhold, markedsføring, transport, kantine mv. På den måten reduseres bedriftens arbeidsgiveransvar- og risiko, og man kan fokusere på sin kjernevirksomhet. Partene ønsker ofte at det skal være virksomhetsoverdragelse, hvilket igjen ofte trekker sakene inn i reglene for virksomhetsoverdragelse. Der ansatte reserverer seg mot å bli overført, vil de ofte bli overtallige hos nåværende arbeidsgiver, og dermed slutte frivillig i bedriften.

Eksempel der utsetting av virksomhet ble ansett å være virksomhetsoverdragelse

Songa-saken ( Rt-2012-983): Gjaldt tilbakeføring av en borerigg med mannskap til tidligere eier, hvilket er av interesse ved utsettinger. Høyesterett kom til at riggen var en økonomisk enhet, som var overført og som beholdt sin identitet. Vilkårene var således oppfylt. Høyesterett uttalte (avsnitt 66): ” En borerigg er konstruert for å utøve aktivitet med sikte på økonomisk utnyttelse av ressurser på havbunnen. Den utgjør en klart identifiserbar og selvstendig produksjonsenhet. Med nødvendig utstyr og bemanning er virksomheten undergitt en organisering som samlet sett gjør at den framstår som en selvstendig økonomisk enhet.”

I ettertid var virksomheten fortsatt knyttet til riggen, og dermed var identiteten i behold også etter overføringen.

Bakgrunnsstoff: Litt nærmere om lovtekst, historikk og formål

Innledning

For spesielt interesserte – Litt mer om bakgrunnen for reglene:

Vi skal se litt på historikken bak reglene om virksomhetsoverdragelse. Historikken, utviklingen og formålet, hjelper å forstå når reglene kommer til anvendelse. Vi begynner likevel med lovteksten, nevnt ovenfor, som gir selve grunnlaget for å vurdere om virksomhetsoverdragelsesreglene kommer til anvendelse eller ikke. Lovteksten er bygget på EU-direktiv 2001/23/EF. Arbeidsmiljøloven § 16-1 sier at reglene “..kommer til anvendelse ved overdragelse av en virksomhet eller del av virksomhet til en annen arbeidsgiver. Med overdragelse menes overføring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overføringen.”

Reglene kommer med andre ord ikke til anvendelse ved overføringer av enkeltaktiva i en virksomhet. Dessuten må den i det vesentlige være den samme som ble drevet av tidligere innehaver, beholdelse av identitet, jf. grunnleggende dom fra EU-domstolen i Spijkers (C-24/85).

Begrepet overføring skaper ikke problemer ved oppkjøp og utsetting av virksomhet, da overdragelsen og tidspunktet for denne skjer gjennom avtale. Det som har skapt vanskeligheter i praksis er hvordan man vurderer om det er tale om en selvstendig enhet som overføres, og om denne enheten bevarer sin identitet etter overførselen. Ved oppkjøp skaper dette mest problemer når bare deler av en virksomhet kjøpes opp. Kjøpes hele, vil det regulært være virksomhetsoverdragelse. Da bevares identiteten fra før oppkjøpet fant sted.

Ved utsetting av virksomhet gjelder tilsvarende utfordringer, da bare deler av virksomheten overføres. Her kan det derfor være mer utfordrende hvilke ansatte som skal være igjen og hvor. Dette er det derfor viktig å planlegge og disponere.

Litt historikk og EØS-avtalen fra 1994

Før Norge tilrådte EØS-avtalen i 1994 var ansattes rettigheter ved overdragelse av virksomhet noe mer begrenset enn hva som gjaldt i EU (den gang EF). Med EØS-avtalen fikk vi i norsk arbeidsrett inn EUs virksomhetsoverdragelsesregler, som først var fastsatt i direktiv 77/187/EØF fra 1977. I 1998 ble direktivet til direktiv 98/187/EØF fra 1998, med presiseringer etter EU-domstolens avgjørelser på området. Til slutt, i 2001, ble direktivene konsolidert i direktiv 2001/23/EF, som fortsatt er det gjeldende.  Formålet med direktivet fremkommer av fortalen (avsnitt 2):

“Den økonomiske utvikling medfører både på nasjonalt plan og på fellesskapsplan endringer i foretaksstrukturer, blant annet ved overdragelse av foretak, virksomheter eller deler av foretak eller virksomheter til andre arbeidsgivere som følge av kontraktsmessig overdragelse eller fusjon. Det er nødvendig å fastsette bestemmelser om vern av arbeidstakere ved skifte av arbeidsgiver, særlig for å sikre at deres rettigheter blir ivaretatt.”

Formålet innebærer i praksis at reglene kommer til anvendelse oftere enn hva mange arbeidsgivere er klar over, og illojale omgåelser av direktivet, som går ut over de ansatte, kan møtes med at domstolen skjærer igjennom og anvender reglene likevel – selv om partene har søkt å unngå dette.  Vi så antydninger til dette i SAS-saken (Rt-2006-71) nevnt ovenfor, hvor man på alle punkter hadde holdt seg under 50 % av innsatsfaktorene, men hvor retten likevel konstaterte virksomhetsoverdragelse.

EU-domstolens avklaringer

EU-domstolen avgir ganske generelle tolkningsuttalelser, og vi nevner noen her, som norsk Høyesterett har vist til.

Spijkers-dommen (C- 24/85): Gjaldt overdragelse av en slakterivirksomhet med bygninger og driftsløsøre ved salg til en ny innehaver. Etter et avbrudd i driften fortsatte virksomheten på samme sted. Spijkers var én av de få arbeidstakere som ikke fikk ansettelse hos kjøperen, noe han mente seg berettiget til. EU-domstolen uttalte først (avsnitt 11-13):

“Det fremgår … af en samlet vurdering af direktiv 77/187 og af ordlyden af dettes artikel 1, stk.1, at formålet med direktivet er at sikre en fortsættelse af de bestående ansættelsesforhold inden for en økonomisk enhed, selv om den skifter indehaver, og det må følge heraf, at det afgørende ved vurderingen af, om der foreligger en overførsel i direktivets forstand, er, om den pågældende økonomiske enhed har bevaret sin identitet…

Ved afgørelsen af, om dette må anses for tilfældet, må der tages hensyn til samtlige omstændigheder omkring afhændelsen, herunder hvilken form for virksomhed eller bedrift der er tale om, hvorvidt der er sket en overtagelse af de fysiske aktiver som for eksempel bygninger og løsøre, værdien af de immaterielle aktiver på tidspunktet for overdragelsen, hvorvidt den nye indehaver overtager størstedelen af arbejdsstyrken, om kundekredsen overtages samt i hvor høj grad de økonomiske aktiviteter før og efter overdragelsen er de samme,…”

EU-domstolen gir her en oversikt over mange av de sentrale innsatsfaktorene som kommer inn, og hvor avkrysning for hver faktor bringer bedriften nærmere at reglene for virksomhetsoverdragelse skal anvendes: Hvor mange av de ansatte overtas, overtas bygninger, kontrakter osv.?

I Gate Gourmet-saken (Rt-2011-1755) viste Høyesterett til Süzen-saken fra EU-domstolen (C-13/95). Her gjaldt det en rengjøringshjelp i et renholdfirma, som gjorde tjeneste på en skole. Skolen sa opp avtalen med firmaet, og inngikk deretter avtale med et annet firma om den samme tjenesten. Süzen og ytterligere syv ansatte som ble sagt opp gikk til sak, men vant ikke frem fordi dette var arbeidsintensiv virksomhet. Når ikke de ansatte ble overført, var det heller ikke virksomhetsoverdragelse.

Det er i flere dommer av EU-domstolen fremholdt at forhold, slik som at virksomheten blir drevet videre i samme lokaler, ved bruk av det samme utstyr og med samme infrastruktur som den forrige kontraktspart, taler for at virksomheten er å anse som den samme, selv om lokalene, utstyret og infrastrukturen eies av en tredjeperson. De blir på sett og vis med over.

Christel Schmidt-dommen ( C-392/92): EU- domstolen slo fast at overføring av en person innen renhold kunne være virksomhetsoverdragelse. Christel Schmidt var ansatt i en sparebank for å gjøre rent i en av dens filialer. Hun ble oppsagt som følge av ombygging av filialen, idet sparebanken ønsket å overlate rengjøringen til firmaet Spiegelblank, som allerede ivaretok rengjøringen av de fleste av sparebankens øvrige bygninger. Firmaet Spiegelblank tilbød Schmidt å fortsette sitt arbeid mot et høyere månedlig vederlag, men – etter hennes mening – likevel til en lavere timelønn da rengjøringsarealet var større. Hun nektet å ta ansettelse, og anla i stedet sak mot sparebanken for uberettiget oppsigelse, og vant frem med anførselen om virksomhetsoverdragelse.

Må ansatte bli med til ny arbeidsgiver?

Når først overdrager har bestemt seg for å sette ut deler av sin virksomhet, er det vanligvis interesse for at de ansatte skal gå over til den nye leverandøren, slik at overdrager slipper og si opp vedkommende hos seg. Det samme gjelder der en overtakende bedrift ønsker hele eller deler av en annen bedrift, og har bestemt seg for dette med tanke på at de ansatte blir med over. Det legges til grunn at de ansatte følger med. Det kan de som hovedregel også legge til grunn, da en ved virksomhetsoverdragelse plikter de ansatte å bli med over til ny arbeidsgiver. Dette medfører at noen arbeidsgivere bruker reglene offensivt for å få overført ansatte til en annen arbeidsgiver.

Rettspraksis har imidlertid utviklet en snever unntaksregel for at arbeidstaker kan velge å forbli i sitt opprinnelige arbeidsforhold: Valgrett, se f.eks. Rt-2000-2058 (Miljøtransport): “På det meget konkurranseutsatte området som det her dreier seg om, var rasjonaliseringer og bemanningsreduksjoner en nærliggende følge. Og jeg peker på at en situasjon med overtallighet her ikke utelukkende var noe som viste seg en tid etter virksomhetsoverdragelsen, men var en fare som arbeidstakerne hadde forutsett før virksomhetsoverdragelsen, og også hadde forsøkt å gardere seg mot.”

Vilkåret er at virksomhetsoverdragelsen fører til en vesentlig negativ endring i arbeidssituasjonen. Se for eksempel HR-2018-1944-A (DnB), der en arbeidstaker fikk rett til å bli værende fordi hun ellers ville mistet AFP, et tap på anslagsvis 1,3 millioner kroner, som hun kunne fått året etter overdragelsen. I Rt-1999-989 (Vest Ro slakteri) satte et slakteri ut renholdet til ISS og tre ansatte ble overført. Høyesterett aksepterte at en ansatt hadde valgrett, og uttalte: “Etter min vurdering må det også legges vekt på at dersom ISS skulle miste oppdraget ved Vest-Ro, ville A som følge av avstandene i det aktuelle distriktet, bli påført vesentlig større risiko for å få atskillig lengre arbeidsreise til et nytt arbeidssted. Jeg legger således til grunn at hun hadde rett til å fastholde arbeidsforholdet med sin opprinnelige arbeidsgiver slik at denne eventuelt måtte gå til oppsigelse.”

I Nemko-dommen (Rt-1999-977) flyttet Nemko sitt sentralbord til Securitas. Den ansatte på sentralbordet fikk lov til å velge å bli værende i Nemko i stedet for å bli flyttet over. Retten uttalte:

“Sett fra arbeidstakerens side er forskjellen til bedriftsovertakelsen markert. Selv om A har beholdt sitt arbeidsområde – og dette var forutsatt ved overdragelsen – mister hun fellesskapet i forhold til det å være ansatt i Nemko, selv om hun inntil videre fortsetter å ha bedriften som arbeidssted. Videre blir hun del av en annen bedrift med et helt annet virksomhetsområde. Innholdet i arbeidsgiverens styringsrett blir dermed i faktisk henseende et helt annet, slik også A har opplevd i perioder ved å bli satt som stasjonær vakt i ulike bygg. Samlet sett mener jeg at ved overføring av begrensede deler av en virksomhet, vil arbeidssituasjonen og arbeidskontrakten lettere skifte realitetsinnhold slik at arbeidstakeren i så fall kan fastholde sin opprinnelige arbeidskontrakt.”

Vi ser at ansatte kan ha større valgrett når deler av virksomheten overføres, typisk ved utsetting, og at den unntaksvise valgrett for ansatte er større enn hva mange arbeidsgivere er klar over. Imidlertid vil en viktig del av dette være opplegget mellom partene, informasjon og drøftelser med tillitsvalgte, og ikke minst den informasjon som gis ut etter informasjonsreglene i arbeidsmiljøloven § 16-5 og § 16-6.

Lønn og andre arbeidsvilkår

Lønn og arbeidsvilkår følger med over til ny arbeidsgiver. Derfor er det, som nevnt, viktig å vite hva dette innebærer. Det er imidlertid unntak for pensjon etter arbeidsmiljøloven § 16-2 (3):

“Ny arbeidsgiver kan imidlertid velge å gjøre allerede eksisterende pensjonsordninger gjeldende overfor de overførte arbeidstakerne.”

Det er videre unntak for tariffavtaler dersom ny arbeidsgiver reserverer seg overfor fagforeningen. Skriftlig erklæring om reservasjon må være levert til fagforeningen senest innen tre uker etter overdragelsestidspunktet. Dersom arbeidsgiver velger å reservere seg overfor fagforeningen, har de ansatte likevel rett til å beholde de individuelle arbeidsvilkår som følger av den tariffavtale som tidligere arbeidsgiver var bundet av. Se nærmere i arbeidsmiljøloven § 16-2 (2).

Saksbehandlingen

Når overtagende og overtatt virksomhet har avklart at det er tale om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljølovens forstand, og at det er tale om en enhet som bevarer sin identitet, fremgår saksbehandlingsreglene i arbeidsmiljøloven § 16-2. Kjernen er at ny og tidligere arbeidsgiver så tidlig som mulig skal gi informasjon om, og drøfte, overdragelsen med arbeidstakernes tillitsvalgte. Nøyaktig hvilken informasjon som skal gis følger direkte av loven. Slik informasjon og drøftelser med tillitsvalgte skal gjerne skje før overdragelse er besluttet. På dette stadiet kan den tillitsvalgte pålegges taushetsplikt.

Senere skal også ansatte naturligvis gis informasjon om overdragelsen og konsekvensene av denne. De skal få informasjon om den forestående virksomhetsoverdragelse, når dette skal skje og konsekvensene dette har for seg selv. Man må blant annet informere om at ansatte har plikt til å være med over, og at den som eventuelt reserverer seg mot å bli med, vil kunne få sitt arbeidsforhold avsluttet i og med overdragelsen, fra overdragelsestidspunktet (jf. Mona Næss, “Virksomhetsoverdragelse”, 2013).

Oppsummering

Høyesteretts siste dom fra i år om Julebygda barnehage minner oss om viktigheten av både å avklare på forhånd om reglene om virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse, og ikke minst finne ut hva som i så fall blir konsekvensene. Forholdet til egne og eventuelt nye ansatte må vurderes, da dette kan bli helt avgjørende for lønnsomheten i den transaksjonen som gjennomføres. Mellom partene må det også reguleres hvem som tar risikoen for hva. Saksbehandling, informasjon og drøftelser med tillitsvalgte kan bli avgjørende for om virksomhetsoverdragelsesreglene kommer til anvendelse, samt konsekvensene av dette. Gode forhåndsundersøkelser og -vurderinger minimaliserer risikoen for partene, samtidig som det tillitsfulle forhold til ansatte og tillitsvalgte kan ivaretas. Ikke minst i kompetansebedrifter vil dette kunne være forskjellene på suksess eller tap ved oppkjøp eller utsetting av virksomhet.

Using FIDIC Yellow Book for Offshore Wind Projects

FIDIC, the International Federation of Consulting Engineers, is the global representative body for national associations of consulting engineers. FIDIC has developed international standard forms of contract for use on national and international construction projects. These forms of contract were developed for use on onshore projects, but are increasingly used also on offshore wind projects. There are several issues with this, as offshore work comes with different risk factors that require different considerations.

Authors: Gry Bratvold and Sanne Kjær Bygholm

Unfamiliar Risk Allocation

Contractors who traditionally have operated in the oil service segment have in the recent years also offered their services and equipment to the offshore wind market. These contractors have considerable knowledge and expertise from offshore work, valuable for the less mature offshore wind market. Contractors coming from an oil service background, should be aware of the different risk allocation provided for in the FIDIC forms of contract compared to the contracts traditionally used on offshore projects.

FIDIC Yellow Book

The FIDIC Plant and Design-Build Conditions of Contract, also called the FIDIC Yellow Book, is reportedly the FIDIC form of contract most commonly used for offshore wind projects. Typical amendments to make it more suitable for offshore work include provisions regulating weather risk, the involvement of a marine warranty surveyor, the use of marine vessel spread and the inclusion of a knock for knock indemnity regime. Another key issue that should be carefully considered, is the concept of “rely upon information”.

Rely-upon Information

Contractors will perform its engineering, procurement, construction and services based on certain available information. Some of this information will generally be provided by the company, and the contractors will need to know which parts of the information can safely be relied on, and what information the contractor is expected to verify himself. If any data identified as “rely upon” should change or is later discovered to be incomplete or incorrect, contractors will generally expect a variation order for any impact this may have on the price and/or schedule. Furthermore, the contractor may want to expressly exclude liability for any defects caused by incorrect rely upon information from its warranties.

Site Data

Data regarding the site where the services are to be performed or the goods are to be installed, is essential for the design and engineering of offshore installations and for timing services to be performed. Such data could include the water depth, soil conditions and current, wave, sea level and meteorological data (metocean data) that requires particular expertise and can be costly to verify. Where the company provides such information, contractors with offshore background will generally expect this to be rely upon information.

Under the FIDIC Yellow Book, contractors are not only expected to inspect and examine the site, including e.g. its sub-surface conditions, but will also be deemed to have performed such inspection before having submitted its tender. Although there are provisions in the Yellow Book modifying the contractor’s risk for site data, the overall exposure is nevertheless likely to be unacceptable to most contractors. When used in the context of an offshore project, the parties may therefore agree that this regulation is not suitable, and include special terms (called ‘Special Provisions’) more suitable for an offshore project.

Shifting the Risk

When amending the risk allocation envisaged in the FIDIC Yellow Book for a given risk factor such as site data, several other provisions of the standard will need to be amended as a consequence to avoid ambiguity and inconsistencies with other related terms. The parties will also need to negotiate and amend or include mechanisms in the ‘Special Provisions’ to provide for what the consequences shall be of any errors or omissions in rely upon information. How to best structure and draft these mechanisms will depend on what risks the parties are willing to accept as well as the particulars of the project. Some examples of issues that the parties generally would need to consider are: the measures the contractor shall take if an error in the rely-upon information is discovered at different stages of the project; the mechanism for dealing with any impact the error or omission may have on cost or schedule and the implications such errors shall have on the contractor’s warranties. These are just examples, and there may be several other implications, depending on the circumstances.

Conclusion

Tailoring the FIDIC Yellow Book into a suitable contract for an offshore wind project, requires careful consideration and drafting. FIDIC has reported that it is looking at launching a set of standard particular conditions of contract for renewable energy projects/offshore wind, but it is unclear when this may be expected. In the meantime, it remains crucial that the necessary adjustments are made when using the FIDIC Yellow Book for offshore wind projects.

Kvale velger Pir

I Kvale samarbeider vi om å strekke oss litt lenger slik at vi finner gode løsninger for våre kunder.

 

Vi valgte Pir fordi det blir et miljø der samarbeid står i fokus.  Her flytter vi inn i sentrale og tidsriktige lokaler som er skreddersydd for oss i Kvale. Vi får nærhet til byen og en storslått utsikt som gir nærhet til fjell og fjord.

– Vi har store ambisjoner for Kvale fremover – det gjelder også for vår satsning i  Ålesund. PIR gir oss en unik ramme med et bygg og et miljø som våre klienter vil oppleve imøtekommende og innovativt, og som  tilbyr gode arbeidsforhold for våre medarbeidere, sier managing partner Marius L. Andresen.

– Kvale tilbyr rådgivning som er kommersiell og operativ, og i PIR fant vi en utbygger som forstår våre behov og som er opptatt av at vi skal trives, fortsetter han.

Etter et år med nedstenging og mye hjemmekontor på grunn av pandemien, ser vi virkelig frem til at hverdagen etter hvert kommer tilbake, og vi gleder oss til å ønske våre klienter og forretningsforbindelser velkommen til vår nye storstue i Ålesund sentrum.

– Vi syns det er utrolig kult at Kvale flytter inn og forsterker det tverrfaglige miljøet vi bygger på PIR sier Anja Solevågseide som er daglig leder i PIR. Juridisk kompetanse er ofte avgjørende for vekstselskaper som skal erobre nye markeder ute i verden og slik er det perfekt at Kvale bringer inn internasjonal, nasjonal og nå også lokal kunnskap og erfaring,.

– Vi opplevde at vi traff hverandre raskt gjennom felles verdier som å samarbeide for å skape bedre kundeopplevelser, samt Kvales ønske om å skape en moderne delingskultur. Vi er skikkelig gira på alt det kjekke vi skal få til fremover. Ja, pluss at vi opplever folka i Kvale som veldig fine folk. Det er jo det aller viktigste når vi skal bo sammen, avslutter Anja.

– I PIR har vi rom for å vokse og vi gleder oss stort til å bli en del av det spennende miljøet på PIR og være tett på pulsen i Ålesund by og det engasjerte næringslivet i regionen. Dette ser vi virkelig frem til, avslutter Marius.

 

Kvale er et ledende norsk advokatfirma som med mer enn 100 advokater dekker alle forretningsjuridiske fagområder.  Vi rangeres blant de beste advokatene i Norge. Vi er opptatt av at gode, kommersielle og praktiske råd skal hjelpe våre klienter både i det daglige og når store og kompliserte saker krever den beste bistanden. 

Norges ambisjon som ledende leverandør av lav- og nullutslippsteknologi

For første gang på 16 år la Regjeringen 4. desember 2020 frem melding til Stortinget om den maritime næringen. Formålet med meldingen er å tilrettelegge for at norsk maritim næring skal opprettholde sin internasjonale konkurransekraft og evne til verdiskapning og sysselsetting, i henhold til Granavolden-plattformen.

I dette nyhetsbrevet vil vi fokusere på å gi en oversikt over Regjeringens ambisjoner for “det grønne skiftet”, og gi våre tanker om hvor godt Regjeringen treffer med sine ambisjoner.

 Meld. St. 10 (2020-2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring

 I 2015 la Regjeringen frem sin melding om maritim strategi, Maritime muligheter – Blå vekst for grønn fremtid, som utgjør fundamentet for den norske maritime politikken. Det har vært et økende fokus på klima- og miljøutfordringer innen den maritime næring, et fokus som forsterkes år for år.

I april 2018 vedtok IMO, FNs sjøfartsorganisasjon, at det totale utslippet av drivhusgasser fra internasjonal skipsfart skal reduseres med 40% innen 2030, og 50% innen 2050, sammenlignet med 2008. Dersom man tar hensyn til den økte etterspørselen av sjøtransport, innebærer dette at hvert enkelt skip må redusere sine utslipp mellom 70-90% innen 2050.

I 2019 la Regjeringen frem en egen handlingsplan for grønn skipsfart, hvor Regjeringen fastsatte sin ambisjon om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030.

Meldingen til Stortinget som ble fremlagt 4. desember 2020 er skrevet for å legge til rette for omstilling og innovasjon i den norske maritime næringen, hvor det legges særlig vekt på å fremme utvikling av:

  1. Klima- og miljøvennlig skipsfart,
  2. Digitalisering av maritim sektor, og
  3. Norsk maritim kompetanse.

Høring ble holdt i Stortingets næringskomite 21. januar, og er estimert behandlet i Stortinget 22. mars 2021. Meldingen kan i sin helhet leses her.

Det er også verdt å merke at Regjeringen fremla Meld. St. nr. 13 (2020-2021) om Regjeringens klimaplan for 2021-2030 den 6. januar 2021. Denne meldingen er også svært relevant for det grønne skiftet i den maritime næringen. Meldingen kan leses i sin helhet her.

Maritim næring i en svært krevende situasjon

 Den maritime næringen er i dag inne i en svært krevende periode. Næringen har i de siste ti årene vært preget av usikkerhet i handelspolitikken, endrede handelsmønstre, lavkonjunkturer og kriser. I 2020 opplevde markedet et markant fall i oljeprisen og en pandemi som har vært hardtslående for mange segmenter av næringen.

Samtidig som den maritime næringen står overfor en svært krevende finansiell situasjon, står næringen også overfor store investeringer for å kunne operere i samsvar med strengere regler for utslipp. En store milepæl ble nådd ved innføringen av IMO-2020 og begrensninger for utslipp av svovel 1. januar 2020. Det neste steget vil være krav om lav- og nullutslippsteknologi frem mot 2030 og 2050. En teknologi som kun delvis er ferdigutviklet.

Tidspunktet for Regjeringens melding i desember 2020 kunne derfor ikke kommet på et bedre tidspunkt for den norske maritime næringen. Behovet for klare rammebetingelser og forutsigbarhet, er helt nødvendig dersom næringen skal ta de nødvendige stegene for at man skal møte både nasjonale og internasjonale krav til utslipp.

Hva er situasjonen for den norske maritime næringen?

Dagens finansielle situasjon for den norske næringen

Meldingen gir en svært god gjennomgang av dagens markeds- og finansielle situasjon for den maritime næringen.  Noen av nøkkeltallene for de ulike segmentene er oppsummert nedenfor:

 Hvor ser Regjeringen mulig vekst innen den maritime næringen?

Regjeringen har i meldingen særskilt fremholdt viktigheten av grensesnitt mellom maritim næring og øvrige havnæringer:

Interessert i havvind, mineralvirksomhet eller Norges nye prosjekt om å etablere verdens første fullskala verdikjede for fangst, transport og permanent lagring av CO2?
Se våre tidligere nyhetsbrev om dette:

 Regjeringens ambisjoner for morgendagens maritime næring

I sin melding til Stortinget har Regjeringen listet opp totalt 33 ambisjoner for den maritime næringen. Nedenfor følger en liste over de ambisjonene som særlig har relevans for det grønne skiftet:

Våre kommentarer

Regjeringen har truffet godt med tidspunktet for stortingsmeldingen, og høringsinnspillene til næringskomiteen har vært svært positive. Det som vil være avgjørende er at meldingen følges raskt opp med et høringsnotat og at det tas steg for fremleggelse av konkrete lovforslag for å støtte ambisjonene. Den maritime næringen trenger klare rammevilkår for å sikre forutberegnelighet i investeringsbeslutninger. Det må også legges til rette for at man gir tilstrekkelig insentiver til de som velger å ta steget over i ny grønn teknologi, da lav- og nullutslippsteknologi i dag fortsatt er for dyr. Uten at disse to forholdene er på plass vil det være vanskelig å få på plass den grad av omstilling og villighet til å utvikle ny teknologi som ambisjonsnivåene for næringen krever.

Det er ingen tvil om at Norge i dag anses som å være ledende innen lav- og nullutslippsløsninger for den maritime næring. Konkrete eksempler på dette er at man innen 2022 vil ha 70 el-ferger langs Norges kyst, samt at man etter planen vil ha levert den første hydrogenfergen i 2021. Skipet Viking Energy som i dag går på LNG skal bygges om og vil gå på grønn ammoniakk fra 2024. Det norske rederiet Sea-Cargo installerte nylig rotorseil på SS Connector, med en forventning om 25% reduksjon i CO2-utslipp. Som det ble påpekt i flere innlegg til næringskomiteen, så er den norske kysten for øyeblikket et laboratorium for utvikling av ny teknologi for å imøtekomme fremtidens utslippskrav. For at dette skal kunne fortsette er det helt sentralt å støtte opp om den norske verfts- og utstyrsindustrien som er med på å levere denne teknologien, og norske redere som er villige til å teste teknologien i operasjon.

Det er derfor svært positivt at Regjeringen som en del av sine ambisjoner har fremholdt at de ønsker å videreføre skipsfinansieringstilbudet i GIEK og Eksportkreditt Norge (som nå skal slås sammen) i 2021, samt å utvide byggelånsgarantiordningen til å inkludere forskuddsgarantier. Det er også positivt at man legger opp til å forsere oppgraderingen av Sjøforsvarets skip. Det blir viktig at Regjeringen følger opp resultatet av markedsanalysen som skal gjøres av norske skipsverft og effekten av dagens virkemidler. Dette blir en viktig hjørnesten for det videre arbeide med å sikre fortsatt verftsindustri i Norge.

Som nevnt har det vært krevende tider for offshorefartøy siden 2014, med lav oljepris, lave rater og store deler av flåten i opplag. En ambisjon som er særlig interessant er Regjeringens ambisjon om å utvide kondemneringsprogrammet for nærskipsfart til å også omfatte offshorefartøy. Ved utbytte av eldre offshorefartøy mot lav- eller nullutslippsfartøy, vil man kunne se en vesentlig grønnere offshoreflåte.

Det er flere gode og viktige ambisjoner som er fremlagt av Regjeringen som vil være med på å forberede næringen på morgendagen. Derimot er det noen ambisjoner vi også savner i stortingsmeldingen:

Bunkring- og ladefasiliteter er nødvendig dersom man ønsker å tilrettelegg for lav- og nullutslippsløsninger. Hvordan Regjeringen ønsker å tilrettelegge rammevilkår og insentivordringer for infrastrukturen som skal støtte opp om det grønne skiftet er i liten grad adressert i meldingen.

Redere som vurderer å tilrettelegge for en lav- eller nullutslippsløsning vil derfor måtte vente til Regjeringen fremlegger sin Nasjonale transportplan for 2022-2033, som planlegges fremlagt i løpet av våren 2021. Hvorvidt Regjeringen treffer med sine ambisjoner i stortingsmeldingen om maritime næringen kan først vurderes når man kan sette disse to dokumentene opp mot hverandre.

Stortingsmeldingen fokuserer i vesentlig grad på nasjonale forhold, og på teknologi som er relevant for norskekysten. Da store deler av den norske flåten opererer innen internasjonal sjøfrakt er det kanskje noe overraskende at man har så lite fokus på hvilke ambisjoner man har for utvikling av lav- og nullutslippsløsninger for dette segmentet.

Det bør derfor vurderes om man særskilt skal fokusere på konkrete tiltak for utvikling og forskning på teknologi som også kan nyttiggjøres av større skip i internasjonal sjøfart. Fokus på lav- og nullutslippsløsninger for internasjonal sjøfrakt vil være helt sentralt for den norske utstyrsindustrien, hvor det i 2018 var en direkte eksportandel på 45%, med også en betydelig andel av leveranser til norske verft som bygger for utenlandske rederier.

Det kan også stilles spørsmål om CO2-avgiften som Regjeringen ønsker å gradvis øke i sin klimaplan for 2021-2023 (Meld. St. 13 (2020-2021) treffer godt når det gjelder internasjonal skipsfart. Regjeringen har fremlagt et ønske om å gradvis øke CO2-avgiften på ikke-kvotepliktig utslipp av klimagasser frem til 2030. Dette vil også omfatte skip som bruker flytende naturgass (LNG). LNG er per i dag det eneste kommersielt tilgjengelige alternative drivstoffet  til tungolje og diesel som kan anvendes i internasjonal frakt. Teknologien som brukes for LNG kan også brukes på flytende biogass, som er et helt “grønt” alternativ. En økning av CO2-avgiften på LNG vil bety at det blir mindre konkurransedyktig internasjonalt for norske redere å velge en allerede mindre forurensende teknologi. Tilsvarende vil også gjelde for de tilfellene hvor man bruker LPG som drivstoff som nå er et enda renere alternativ til LNG.

EU-kommisjonen publiserte 20. november 2020 et utkast for konsultasjon til regulering som også vil omfatte sjøtransport. Her vil skipets last eller oppdragsgiver kunne bli avgjørende for hvorvidt et skip kvalifiserer for grønn finansiering. Et skip som er “dedikert” til å frakte fossile brennstoff vil etter foreslått regulering ikke kvalifisere som grønn. Det er heller ikke klart hvorvidt offshore supplyskip er omfattet av definisjonen. Dette er også forhold som er trukket frem av Finansdepartementet i deres svar til kommisjonen 17. desember 2020.

Intensjonen bak taksonomien er helt klart god og svært viktig for å tilrettelegge for et grønt skifte. Det kan derimot stilles spørsmål til om fokuset på lasten er et riktig fokus for å nå målene for “European Green Deal“. Løsningen  som er foreslått kan fort slå bena under utviklingen og investeringsvilligheten for lav- og nullutslippsløsninger i næringen dersom alle skip som er dedikert til frakt av fossilt brennstoff anses som en brun investering. En slik løsning mener vi vil kunne slå uheldig ut for utviklingen av det grønne skiftet. Det er derfor hensiktsmessig å gjøre en grundig vurdering av hvordan taksonomien vil påvirke eksisterende regelverk, samt hvordan dette slår inn på Regjeringens ambisjoner for morgendagens maritime næring.

Det er verdt å nevne at Finanstilsynet leverte sitt høringsnotat 27. oktober 2020, med forslag om gjennomføring av forordning 2019/2088 om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren (offentliggjøringsforordningen) i tillegg til forordning 2020/852 om etablering av klassifiseringssystem for ulike bærekraftige aktiviteter (Taksonomien). Høringsfristen for dette var 8. januar 2021. Forventet ikrafttredelse av disse forordningene i Norge er per i dag ikke avklart.

Fokus på å bevare verdien av den teknologien som skapes

Et steg som også blir viktig for norske selskap på veien til å bli teknologivinnere er å ta de riktige stegene for å sikre teknologien internt. Det er derfor verdt å merke seg at lov om vern av forretningshemmeligheter trådte i kraft 1. januar 2021. For selskap som er med på å utvikle fremtidens lav- og nullutslippsløsninger, ligger verdien også i beskyttelsen av disse. Det kan derfor være særlig viktig for disse selskapene å sette seg inn i regelverket og kravene som må være oppfylt for at de skal kunne beskytte teknologien som en forretningshemmelighet.

Bimco’s new S&P agreement is on the way

On 22 January 2021, the Baltic and International Maritime Council (BIMCO) circulated a preliminary draft for a new standard contract for sale and purchase of ships among relevant parties in the industry.

Kvale’s shipping team received the draft, and is looking forward to contribute to the further development of this new S&P standard. The aim of this newsletter is to summarize our brief initial thoughts on the preliminary draft contract. 

  1. Introduction

At present, the most commonly used form for sale and purchase of ships in the Norwegian market is the Norwegian Salesform 2012 (NSF 2012). The form has also been recognized internationally due to its simplicity and strong core mechanisms, making it the industry standard within many fields. The NSF 2012 was developed jointly by the Norwegian Shipbrokers’ Association (NSA) and Bimco.

The new S&P contract – the Bimco Ship Sale and Purchase Agreement – is developed independently by Bimco. Unlike the NSF 2012, the new form looks more like a Bimco contract, with a Box section setting out the main commercial terms included in Part I and a Clauses section included in Part II. The form is also more comprehensive, and includes more detailed language than the NSF 2012.

That being said, the legal mechanisms and considerable parts of the text are very similar to the NSF 2012. The intention is clearly not to reinvent the wheel, but rather to create a more typical Bimco format, and incorporate certain regularly used additional Clauses.

  1. Key characteristics

The following key characteristics of the new form should be noted:

  1. Summary and the way forward

In summary, our view is that Bimco has prepared a well thought out form adapted to the future of S&P transactions, without too many controversial changes from NSF 2012 as the current industry standard. We are looking forward to contributing our comments to the preliminary draft, and seeing how the final form turns out.

The deadline for submitting comments to the drafting committee is 15 February 2021, and the new contract is scheduled for publication in May 2021.

Kvale regularly assists shipowners and other industry players in S&P transactions. Please do not hesitate to contact us if you have questions to the new Bimco Sale and Purchase Agreement, or if we otherwise can be of assistance.

Stortinget har godkjent statlig finansiering av prosjekt Langskip

Norge viser vei innen karbonfangst, -transport og -lagring

Stortinget har godkjent statlig finansiering og gjennomføring av Langskip som er verdens første fullskala prosjekt for karbonfangst, -transport og -lagring av CO2

Forfattere: Yngve Bustnesli og Sanne Kjær Bygholm

Illustrasjon: Gassnova

Illustrasjon: Gassnova

Olje- og gassvirksomheten tidlig ute med CO2 -fangst og lagring

Norge har siden 1996 vært en pioner i verdensklasse innen satsning på karbonfangst og -lagring (CCS, Carbon Capture and Storage), ved at CO2 gass fra Sleipner Vest har blitt fjernet og injisert i Utsiraformasjonen i Nordsjøen. Hver år lagres rundt én million tonn CO2 i undergrunnen fra dette feltet. I perioden fra 2008 har rundt 700 000 tonn CO2/år blitt lagret ved Snøhvitfeltet i Barentshavet.

Det har den senere tid blitt utført omfattende testing av teknologier for CO2-fangst  i Norge. Teknologisenter Mongstad (TCM) er verdens største og mest fleksible testsenter for verifisering av teknologier for CO2-fangst. TCM ble etablert i 2012 og eies av den norske stat gjennom Gassnova (73,9 %), sammen med de industrielle partnerne Equinor (8,7 %), Shell (8,7 %) og Total (8,7 %). Equinor er operatør på anlegget.

Karbonfangst og -lagring et viktig bidrag for å redusere fremtidige utslipp av klimagasser

CCS er et nødvendig tiltak for å nå klimamålene i Parisavtalen, og flere Stortingsrepresentanter har omtalt dette som Norges viktigste enkeltbidrag i klimakampen.

Manglende mulighet til å endre produksjonsmetode gjør at enkelte industrisektorer kun har CCS som aktuell løsning for å redusere klimagassutslippene. Et eksempel er sementindustrien, som står for om lag 7 % av globale CO2-utslipp. For disse sektorene kan karbonfangst og -lagring være forskjellen som bidrar til at klimautslippene reduseres til et akseptabelt nivå.

Stortinget godkjente gjennom vedtak 14. desember 2020 og 21. januar 2021 statlig finansiering og hovedelementer i gjennomføring av Langskip som er verdens første fullskala prosjekt for fangst, transport og lagring av CO2

Regjeringen fremla 21. september 2020 en melding om prosjekt Langskip til Stortinget, jf. Meld. St. 33 (2019-2020), om hvordan de vil støtte gjennomføring av fangst, transport og lagring av CO2 i Norge. Stortingets Energi- og miljøkomité avga 15. desember 2020 sin innstilling, og et enstemmig Storting godkjente 21. januar 2021 Regjeringens forslag til gjennomføring av Langskip. Stortingets vedtak er derfor en viktig milepæl for å kunne realisere dette banebrytende prosjektet.

Nærmere om Langskip

 Langskip anvender kjente prinsipper fra fangst og lagring av CO2  i undergrunnen knyttet til petroleumsvirksomhet til havs, ved at utslipp fra industrianlegg fanges der de produseres og blir fraktet direkte til lagring. I tillegg skal Langskip inkludere transport- og lagringsfasiliteter som på sikt skal kunne anvendes av tredjeparter. Dette blir dermed en storsatsning på et miljøtiltak for å oppnå klimamålene, og som vil være kommersielt interessant for de private aktører som involveres i prosjektet.

 Langskip består av tre deler:

  1. Fangst av CO2: Norcem skal fange CO2 fra sementfabrikken sin i Brevik. Dette utgjør omkring 400 000 tonn CO2/år fra eksisterende utslipp.
  2. Transport av CO2: CO2 vil bli omgjort til flytende form og mellomlagret ved Grenland havn før det fraktes med skip til en mottaksterminal i Øygarden kommune.
  3. Lagring av CO2: CO2 vil bli pumpet via rør og injisert i en geologisk formasjon i Nordsjøen, om lag 2 600 meter under havbunnen sørvest for Trollfeltet, for permanent lagring.

Avfallshåndtering utgjør ca. 5 % av de globale CO2-utslippene. Foreløpig er det Norcems sementfabrikk  i Breivik som er en del av Langskip, men et annet anlegg (Forum Oslo Varme) kan bli inkludert i fremtiden. Fortum Oslo Varme planlegger å bygge et fangstanlegg som kan levere omkring 400 000 tonn CO2 per år fra eksisterende utslipp fra varmegjenvinningsanlegget på Klemetsrud. Regjeringen har også lagt til rette for at Fortum Oslo Varme på sikt kan bli en del av Langskip dersom de får finansiering fra EU og andre aktører.

Langskip skal bygges ut trinnvis, der den første fasen er planlagt med en kapasitet på 1,5 million tonn CO2 per år. Det vil bli lagt opp til at kapasiteten skal kunne utvides, slik at lageret skal kunne fungere som et deponi for CO2 fra andre land i Europa.

Kort om Northern Lights

Northern Lights er et pågående prosjekt for transport, mottak og permanent lagring av CO2 og inngår som en integrert del av Langskip.

Prosjektet er et samarbeid mellom Equinor, Shell og Total. I januar 2019 ble Equinor tildelt den aller første utnyttelsestillatelsen for injeksjon og lagring av CO2. I mai 2020 ble en plan for utbygging og drift (PUD) for infrastruktur for transport og lagring av CO2 på norsk sokkel sendt inn til myndighetene. Formelt har Olje- og energidepartementet mottatt planen, mens Oljedirektoratet skal behandle den i henhold til  en egen forskrift om CO2-lagring på havbunnen (CO2-lagringsforskriften). En kort omtale av relevant regelverk er inntatt nedenfor.

Prosjektet har allerede vekket internasjonal interesse. I oktober inngikk Microsoft en intensjonsavtale med Northern Lights, både med tanke på å integrere deres digitale kompetanse i prosjektet, samt utforske Microsofts muligheter for å kunne anvende transport- og lagringsanlegget for å nå egne klimamål.

Kostnader og fremdriftsplan Langskip

En fullskala CO2 håndtering, inkludert fangst, transport og lagring av CO2, bestående av  fangstanlegg, transport med tre skip og lager med to brønner, inkludert eventuelle avviklingskostnader for transport- og lagerprosjektet, med kapasitet til tredjepartsvolumer, vil ha en forventet kostnad på NOK 25,1 milliarder 2021 kroner, ekskludert merverdiavgift. Kostnadsestimatet inkluderer også en mulig fremtidig realisering av CO2-fangst ved Fortum Oslo Varmes varmegjenvinningsanlegg på Klemetsrud. Staten gir støtte til både utbyggings- og driftsfasen, og samlet statsstøtte er anslått til ca. NOK 17 milliarder.

Etter at Stortinget nå har behandlet Meld. St. 33 (2019-2020) om Langskip og godkjent statlig finansering av Langskip, kan myndighetene starte behandlingen av PUD. Når PUD er godkjent, kan partene i Northern Lights (Equinor, Total og Shell) påbegynne utbyggingen av denne delen av Langskip.

Når Norcem får godkjent sine planer for CO2-fangst ved produksjon av sement på fabrikken i Breivik, vil Norge være nær en realisering av det som trolig blir et meget viktig tiltak for å redusere det samlede karbonavtrykk.

Det er anslått at første fase av prosjektet er ferdig i 2024, og at Northern Lights  fra samme år kan tas i bruk av tredjeparter.

Regelverk mv

Implementering av EUs lagringsdirektiv i norsk rett

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/31/EF om geologisk lagring av CO2

(Lagringsdirektivet) er det juridiske rammeverket for en miljømessig sikker lagring av CO2 innen EØS-området. Lagringsdirektivet stiller blant annet krav om etablering av en konsesjonsordning for leting etter en lagringslokalitet, overvåking av CO2-lager, finansiell sikkerhet og tredjepartsadgang til rørledning for transport av CO2 til lagringslokaliteter.

Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 2012, og ble i 2014 implementert i norsk rett gjennom en ny forskrift og endringer av eksisterende forskrifter. Dette skjedde gjennom en ny forskrift om utnyttelse av undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen til lagring av CO₂ og om transport av CO₂ på kontinentalsokkelen (CO₂-lagringsforskriften), et nytt kapittel 35 i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) og et nytt kapittel 4a i forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet (petroleumsforskriften).

I tillegg er det utarbeidet en ny forskrift 25. februar 2020 nr. 186 om sikkerhet og arbeidsmiljø ved transport og injeksjon av CO2 på kontinentalsokkelen (CO2-sikkerhetsforskriften).

Samlet sett utgjør dette det sentrale regelverket for transport og lagring av CO2 i Norge.

Krav om bilateral avtale for å kunne transportere CO2 over landegrenser

Londonprotokollen definerer CO2 som et avfallsprodukt og angir regler for transport over landegrenser. Northern Lights har arbeidet med IMO (FNs sjøfartsorganisasjon), som administrerer denne protokollen, for å sikre at tredjepartsvolumer kan tas inn til Northern Lights sin lagringsinfrastruktur. Det har nå blitt avklart at det normalt er tilstrekkelig med en bilateral avtale mellom avsender og mottaker av CO2 for å kunne transportere CO2 over landegrenser i Europa.

Veien videre

Rammeverk for gjennomføring av verdens første fullskala prosjekt for CO2-fangst, -transport og -lagring er på plass.  Gjennom Stortingets tiltredelse til Regjeringens melding om prosjekt Langskip, jf. Meld. St. 33 (2019-2020), inkludert bevilgning av nødvendig statsstøtte, er vi et stort skritt nærmere å kunne gjennomføre utbyggingen av verdens første fullskala prosjekt for CO2fangst, transport og lagring.

Når myndighetene har godkjent utbyggingsplanen for Northern Lights (transport og lagring av CO2 i reservoarer på norsk sokkel) og Norcems utbygging av anlegg for fangst av CO2 ved sementfabrikken i Breivik, starter utbyggingen av ett av det som blir Norges viktigste prosjekter for å redusere vårt samlede karbonavtrykk. At prosjektet også tilrettelegger for at CO2 fra andre land kan transporteres og lagres i reservoarer på norsk sokkel, tilsier at også andre land vil følge utbyggingen av Langskip med spenning.

Tiden vil vise om aktørene klarer å ferdigstille første fase av dette banebrytende prosjektet innen utløpet av 2024.

On-line subscription policies claimed to manipulate consumers

The Norwegian Consumer Council claims that digital cancelling policies can manipulate customers to stay subscribed.

The Norwegian Consumer Council filed this week a complaint against a premium subscription service for alleged breaches of the Marketing Control Act, specifically for manipulating customers to stay subscribed to Amazon’s Prime service.

The Norwegian Consumer Council’s has been engaged in work on dark patterns, such as manipulative design, and claims that Amazon is manipulating consumers to continue using the service in what seems like a deliberate attempt to confuse and frustrate customers.

In the Consumer Council’s press release, it is claimed that companies such as Amazon speculates in discouraging costumers from cancelling their subscriptions either by heavily emphasizing the benefits that will be lost upon cancelling or by making the process so complicated that its users simply give up. So far, Amazon has not been heard and presented their counterarguments so far.

Subscription traps?

The Consumer Council has surveyed how thousand consumers experience their subscriptions, and 25% of these reported difficulties when unsubscribing from the digital content services.  Following this survey, the cancellation policies of Amazon Prime was analysed by the Consumer Council particularly. The Consumer Council then found that consumers who wanted to leave the service was faced with a large number of hurdles, including complicated navigation menus, skewed wording, confusing choices, and repeated nudging. Throughout the process, they also found that Amazon manipulates users through wording and graphic design, making the process needlessly difficult and frustrating to understand.

A decision with potential precedent

The Consumer Council claims that the current practice applied by Amazon is unlawful pursuant to the Unfair Commercial Practices Directive, which is incorporated into the Norwegian Marketing Control Act. They emphasise that the policy should include clear information on how to un-subscribe. As is, the policy is claimed to confuse consumers and create uncertainties, specifically in whether the consumer are in the process of un-subscription or not.

Noting the severe allegations served, it must be expected that the Consumer Authority will desire to draw up the legal boundaries for manipulative practices in subscription policies. The attention the matter has gained abroad indicates that this case will not be of just national interest.

The complaint can be found (in Norwegian) here.

The report done by the Norwegian Consumer Council can be found here.