Artikkel om ny lov om rekonstruksjon

Partner Stine D. Snertingdalen har sammen med revisor Helge Østvold skrevet artikkel i Revisjon og Regnskap om nye midlertidig rekonstruksjonslov.

Artikkelen kan leses i sin helhet her:

Revisjon og Regnskap – Ny lov om rekonstruksjn

Fremgang i krevende tider

I Kvale kombinerer vi en sterk prestasjonskultur med en sterk samarbeidskultur for å skape de beste resultatene. Leveranse av førsteklasses juridisk bistand skapes ved tett samarbeid i alle dimensjoner; internt og eksternt med kunder, samarbeidspartnere, motparter, domstoler og offentlige myndigheter.

Koronasituasjonen satte også vår virksomhet på prøve.  Vi har vært opptatt av å opprettholde en mest mulig normal virksomhet der våre kunder skal oppleve at vi fortsatt er tilstede for dem, og der våre leveranser fortsatt er praktiske og løsningsorienterte bidrag til at våre kunder når sine strategiske og kommersielle mål.

Solide prestasjoner

Perioden har lært oss hvor viktig det er å ta vare på våre medarbeidere.  Fra en hektisk arbeidsdag med mer enn 100 medarbeidere på kontorer i Oslo og Ålesund har vi gjennom flere måneder drevet en virksomhet der våre medarbeidere fra hjemmekontor, men i tett samarbeid og med solide prestasjoner har sørget for at våre kunder mottar våre leveranser.

Ingen av våre medarbeidere er permittert.  Selv om vi har hatt en bratt læringskurve der bruken av digitale verktøy har skutt voldsomt fart, har vi heller ingen planer om å redusere administrativt ansatte eller advokater.  Vi ønsker å ta vare på våre medarbeidere.

I 2020 har 25 nye medarbeidere begynt i Kvale, og vi fortsetter å vokse.  Snart er vi mer enn 100 dyktige advokater.  Vi har tatt inn en rekke nye partnere som styrker oss på flere spennende fag- og markedsområder, og vi har ikke minst etablert et nytt kontor i Ålesund.  Vestlandsregionen kjennetegnes av et sterkt og innovativt næringsliv som har lange tradisjoner innen internasjonalt rettede næringer.  Vår ambisjon er å bygge det sterkeste advokatmiljøet som bistår og er tilgjengelig for våre kunder.

Så langt har 2020 også vist en betydelig vekst i omsetningen.  Vi er ved utløpet av første halvår foran budsjett, og vi har et mål om 25-30% vekst i 2020 sammenlignet med fjoråret.  Krevende tider for virksomhetene vil fortsette å stille større krav til oss.  Vi satser nå sterkt innen rådgivning i krevende tider, og vi forventer en travel periode fremover.

Årets opprykk

Våre medarbeidere er våre viktigste ressurser, og vi fortsetter å investere i våre dyktige advokater. Kvale har i flere år vært en av de forretningjuridiske firmaene med høyest andel kvinnelige partnere, og vi er stolte av at også etterveksten er solid.

Våre dyktige kolleger Anja Flo Lauvik, Pernille Brusdal og Siri T Berge rykker opp som senioradvokater fra 1. juli og Anette Plassen blir fast advokat.  Vi er stolte av dere!

Dette har vært et usedvanlig og begivenhetsrikt år så langt.  Vi ser frem til fortsettelsen og til tett samarbeid og solide prestasjoner i resten av 2020.

Vi ønsker alle kunder og samarbeidspartnere en riktig god og trygg sommer!

– Kvale Advokatfirma ved Manging Partner,
Marius L. Andresen

Kvale søker advokatfullmektig/advokat – offentlige anskaffelser

Kvale er i en spennende utvikling og har økt oppdragsmengde innenfor offentlige anskaffelser. Vi har nå behov for en ny kollega som ønsker å være med på ferden videre. Vi ser etter deg som brenner for offentlige anskaffelser og har lyst til å sette ditt preg på både Kvale og i teamet vårt.

Sentrale arbeidsoppgaver

Kvalifikasjon

Personlig egenskaper

 Vi tilbyr

Vår styrke ligger i menneskene. Er du forretningsorientert, faglig sterk og god på å bygge relasjoner?
Ta kontakt med oss for å høre mer om stillingen, eller søk her.

Høyesterett avklarer adgangen til å anlegge direktekrav mot norske assurandører – HR-2020-1328-A

Høyesterett avsa 24. juni 2020 kjennelse som bekrefter at norske domstoler har verneting til å behandle direktesøksmål mot norske ansvarsassurandører. Høyesterett fastslo at det ikke er nødvendig å prejudisielt ta stilling til materielle vilkår for direktekrav for å konstatere verneting i Norge. Spørsmålet har ikke tidligere blitt behandlet av norske eller utenlandske domstoler, men er nå endelig avklart av Høyesterett.

 Sakens bakgrunn

Saken har sin bakgrunn i en kollisjon mellom skipene “Thorco Cloud” og “Stolt Commitment” i indonesisk farvann.  Som følge av kollisjonen sank “Thorco Cloud” og seks besetningsmedlemmer omkom i forliset. Etter kollisjonen reiste eier og reder av “Thorco Cloud” erstatningssak i Norge mot Assuranceforeningen Gard, som er ansvarsforsikrer (P&I) for “Stolt Commitment“. Ingen av skipene var registrert i Norge.

Det har vært flere spørsmål i sakskomplekset, men spørsmålet for Høyesterett var i denne runden tilskåret til den konkrete tolkningen av ordlyden “når slike direkte søksmål er tillatt” i Luganokonvensjonens artikkel 11 nr. 2.

Det forelå i all hovedsak to tolkningsalternativer: at ordlyden viser til (i) at direktekrav generelt er tillatt i jurisdiksjonen, eller (ii) at de materielle vilkårene for direktekrav, herunder insolvens, må prøves som et ledd i å vurdere om “slike direkte søksmål er tillatt”.

Høyesteretts avklaring

Høyesterett har nå avklart at tillatt-vilkåret i Luganokonvensjonen art. 11 nr. 2 er å forstå slik at det er tilstrekkelig at direktekrav er generelt tillatt i jurisdiksjonen og at det ikke er nødvendig å ta stilling til materielle vilkår for direktekrav for å etablere verneting.

I Norge er det klart at det etter forsikringsavtaleloven (FAL) § 7-6 (1) er en generell adgang for en skadelidt til å fremme erstatningskrav direkte mot skadevolders ansvarsassurandør.

Kvales kommentarer

Høyesteretts avgjørelse innebærer at skadelidte alltid kan anlegge direktesøksmål under ansvarsforsikring i Norge når ansvarsassurandøren har bosted her og direktekravet reguleres av norsk rett.

Regelen som Høyesterett nå har fastslått ivaretar hensynene bak Luganokonvensjonens vernetingsregler i forsikringssaker og prinsippet om at søksmål skal kunne anlegges på saksøktes bosted.

* * *

Vi bistår jevnlig klienter i forbindelse med direktekrav mot ansvarsassurandører og andre forsikringsrettslige spørsmål.

Ny stortingsmelding om konkurransen i dagligvarebransjen

Fredag 19. juni offentliggjorde Nærings- og fiskeridepartementet en stortingsmelding om konkurransen i dagligvaremarkedet: “Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane” (Meld. St. 27 (2019 – 2020)). Meldingen redegjør for konkurransen i dagligvareverdikjeden og presenterer tiltak for å styrke konkurransen. Videre beskrives utviklingstrekk i bransjen og antakelser om hvordan dagligvaremarkedet vil se ut i fremtiden. 

Lenke til Stortingsmeldingen her.

Utfordringer i markedet og foreslåtte tiltak

Bakgrunnen for meldingen er flere utredninger som peker på svak konkurranse i det norske dagligvaremarkedet – med høye dagligvarepriser og begrenset utvalg sammenliknet med våre naboland. I meldingen bekreftes utfordringer og begrenset konkurranse i markedet.

Stortingsmeldingen bekrefter også at det er en rekke årsaker til høyere priser og dårligere utvalg i Norge; der både politiske, institusjonelle, strukturelle og geografiske forhold spiller inn. Videre påpekes det at verdikjeden er preget av få aktører på detaljistleddet, aktører med sterk markedsmakt i mange leverandørmarkeder og betydelige etableringshindringer – som regjeringen mener gir grunnlag for bekymring for konkurranseforholdene.

For å styrke konkurransen presenteres en rekke tiltak. Vi omtaler her funn og tiltak som vi anser som sentrale:

Styrke Konkurransetilsynets satsing rettet mot dagligvaremarkedet

Regjeringen foreslår å gjøre Konkurransetilsynets økte satsing innenfor dagligvarebransjen permanent. Det innebærer at Konkurransetilsynet fortsatt skal fokusere på håndheving av konkurranseloven og markedsovervåkning i dagligvaremarkedet.

Regjeringen mener Konkurransetilsynets funn om forskjeller i innkjøpspriser kan utgjøre en konkurranseutfordring. Regjeringen ber derfor Konkurransetilsynet om å styrke kontrollen av forskjeller i innkjøpspriser gjennom årlige kartlegginger. Det fremgår at dette arbeidet vil kreve mye ressurser fra tilsynet. Slike årlige kartlegginger vil også føre til merkostnader for aktørene som får slike pålegg; uten at det er reflektert i meldingen. Regjeringen tar også sikte på å innføre krav om begrunnelse fra leverandører som opererer med store forskjeller i innkjøps­priser.

Regjerningen fremmer derimot ikke forbud mot prisdiskriminering som har vært mye diskutert de senere årene. Regjeringen begrunner dette med stor usikkerhet knyttet til årsakene til forskjeller i innkjøpspriser og at et forbud mot prisdiskriminering vil kunne medføre utilsiktede konsekvenser, bl.a. svekke forhandlings- og investeringsinsentiv. Det vises også til at et forbud mot prisdiskriminering ville medført store administrative kostnader.

Lov om god handelsskikk

Stortingsmeldingen understreker at ny lov om god handelsskikk vil kunne bøte på enkelte av  utfordringene i dagligvaremarkedet. Loven innebærer en standard for god handelsskikk i avtaler og forhandlinger og skal sørge for at både avtaler og forhandlinger blir mer effektive. Loven er omtalt i tidligere nyhetsbrev fra Kvale, se https://www.kvale.no/lov-om-god-handelsskikk/.

Et av tiltakene i meldingen er opprettelsen av et dagligvaretilsyn for å håndheve lov om god handelsskikk.

Tilgang til grossisttjenester

Regjeringen peker på at grossistmarkedet er preget at de tre dagligvaregrossistenes vertikalt integrerte grossisttjenester. Høye etableringsbarrierer i grossistmarkedet og få uavhengige grossister i Norge, tilsier at det er avgjørende at nye eller utenlandske aktører får tilgang til eksisterende grossistnettverk. Regjeringen vil derfor vurdere om det er reell tilgang på grossisttjenester for nye aktører samt behovet for regulering av tilgang til grossistjenester.

Butikklokaler

Regjeringen viser til at tilgang til attraktive lokalene (som er en begrenset ressurs med høye priser) utgjør en konkurranseutfordring og etableringshindring i dagligvaremarkedet.

Regjeringen vil derfor vurdere om konkurransehensyn kan inntas som et hensyn som skal vektlegges i plan- og bygningslova, for å lette etableringen for aktører med liten eller ingen lokal tilstedeværelse. Videre foreslår regjeringen å kartlegge om det kan innføres en test for hvordan etablering vil påvirke markedskonsentrasjonen i et geografisk område.

Dagligvaremarkedet i fremtiden

Stortingsmeldingen redegjør for fremtidig forventet utvikling i markedet, med forbrukertrender, bransjeglidning, netthandel samt automatisering og digitalisering i verdikjeden. Den peker også på mulige utfordringer i dagligvaremarkedet knyttet til teknologisk utvikling, blant annet bruk av stordata og prisalgoritmer. Regjeringen vil derfor utrede om det er behov for nye konkurransepolitiske virkemidler for å møte disse utfordringene.

Et viktig bidrag til utbygging av havvind i Norge

Regjeringen åpner to områder i Nordsjøen for havvind og har vedtatt forskrift som gjør at regelverket nå er på plass

Åpning av områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II

Havenergiloven gir rammene for produksjon av fornybar energi til havs, og fastslår at slik produksjon som hovedregel kun kan skje etter at staten har åpnet det aktuelle området for søknader om konsesjon. Loven er teknologinøytral, men det forventes at det i første omgang vil være aktuelt med utbygging av havvind.

Regjeringen vedtok 12. juni at områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II skal åpnes for søknader om konsesjon for produksjon av fornybar energi til havs. Utsira Nord omfatter et areal på 1010 km2 som ligger vest for Haugalandet ca. 22 kilometer fra kysten. På grunn av en gjennomsnittlig havdybde på 267 meter vil området egne seg for flytende havvind. Området Sørlige Nordsjø II er på 2591 km2 og grenser mot dansk økonomisk sone i sør med et gjennomsnittlig havdyp på kun 60 meter, noe som gjør at området egner seg godt for bunnfaste innretninger. Området ligger omtrent 140 km fra kysten, og den store avstanden til land gjør at myndighetene kun forventer utbygginger av større vindkraftanlegg i Sørlige Nordsjø II. De aktuelle områdene er inntatt på kart gjengitt med tillatelse fra NVE.

(Illustrasjon: NVE)

Områdene er åpne for søknader om tildeling av konsesjon for produksjonsanlegg for fornybar energi med virkning fra 1. januar 2021, og fra samme dato skal forskrift til havenergiloven tre i kraft (se nærmere nedenfor).

Kjøreregler for å unngå konflikt med petroleumsvirksomheten

I området Sørlige Nordsjø II er det tildelt utvinningstillatelser etter petroleumsloven, og hensynet til god sameksistens mellom den nye havvindnæringen og petroleumsvirksomheten blir derfor viktig. Olje- og energidepartementet (OED) forvalter både havenergiloven og petroleumsloven, og er derfor godt egnet til å gi kjøreregler som bidrar til en god samlet ressursutnyttelse med et lavest mulig konfliktnivå.

I departementets omtale av forslag om forskrift til havenergiloven (fastsatt ved Kongelig resolusjon 12. juni 2020) ble det trukket opp noen foreløpige kjøreregler. Det ble blant annet uttalt at det ikke vil bli gitt konsesjon til vindkraftprosjekter i samme område som det er gitt utvinningstillatelser etter petroleumsloven, med mindre det er presisert i utvinningstillatelsen at slik vindkraft kan bli aktuelt i området eller det er inngått avtale om dette med de aktuelle innehavere av utvinningstillatelser etter petroleumsloven.

Det utelukkes ikke at det kan gis utvinningstillatelser etter petroleumsloven innenfor et område som omfattes av konsesjon etter havenergiloven, og dersom partene ikke kommer til enighet er det hensiktsmessig at OED kan treffe vedtak om hvordan virksomhet som sikrer best mulig sameksistens skal gjennomføres. Det nevnes i den forbindelse at dersom det gis konsesjon til vindkraft i et område som kan være aktuelt for fremtidig petroleumsvirksomhet, kan det være aktuelt å innta som et vilkår i konsesjon etter havenergiloven at OED kan treffe vedtak om at vindkraftvirksomheten må tilpasses slik petroleumsvirksomhet, eventuelt mot kompensasjon.

Vi vil tro at myndighetene vil være litt tilbakeholdne med å gi konsesjoner i områder som potensielt kan skape konflikter mellom den nye havvindnæringen og petroleumsvirksomheten, men dersom det blir aktuelt med begge typer virksomhet innenfor samme geografiske område blir naturligvis god dialog og koordinering mellom partene helt avgjørende for å sikre en bærekraftig sameksistens i fremtiden.

Forskrift til havenergiloven klargjør konsesjonsprosessen

Forskrift til havenergiloven fastsatt ved Kongelig resolusjon 12. juni 2020 utfyller den overordnede regulering i havenergiloven, herunder prosess for søknad om tildeling av konsesjoner mv.

Helhetlig forvaltning av havvindprosjekter

I mangel av regulering i havenergiloven med tilhørende forskrift vil havvindprosjekter innenfor grunnlinjene reguleres av plan- og bygningsloven og annet relevant lovgivning. I havenergiloven § 1-2 syvende ledd er det imidlertid gitt hjemmel for å gi forskrift om at virkeområdet for havenergiloven også gjelder i indre farvann. I forskriften § 1 annet ledd er det nå klarlagt at reguleringen i havenergiloven § 2-2 og kapitlene 5, 6, 9 og 10 også gjelder innenfor grunnlinjene (indre farvann). Den nye reguleringen vil derfor kunne bidra til en helhetlig forvaltning av fremtidige havvindprosjekter, men det blir viktig at myndighetene sørger for at det ikke er usikkerhet knyttet til hvilke regelverk som gjelder for prosjekter innenfor grunnlinjene. Departementet har derfor lovet å komme tilbake med forslag om hvordan havenergiloven og annet regelverk skal samordnes før det eventuelt blir aktuelt å åpne områder innenfor grunnlinjene for havvindprosjekter.

De ulike stadier i konsesjonsprosessen mv.

I forskriften legges det opp til en konsesjonsprosess som starter med at den potensielle prosjektutvikleren (tiltakshaver) sender inn melding med forslag til program for prosjektspesifikk konsekvensutredning som er tilpasset omfanget på anlegget som skal bygges. Konsekvensutredningen sendes på offentlig høring. OED er gitt kompetanse til å fastsette programmet for prosjektspesifikk konsekvensutredning og området det skal gjelde for (prosjektområdet), herunder kan OED velge å ikke godkjenne konsekvensutredningen. Det er lagt opp til at tiltakshaver skal betale et behandlingsgebyr ved innsendelse av prosjektspesifikke konsekvensutredning, og størrelsen på gebyret fastsettes av OED. Gebyret dekker de administrative kostnader ved behandlingen, og skal fra 1. januar 2021 utgjøre kr. 100 000.

Det er av hensyn til de kostnader som tiltakshaver pådras ved utarbeidelse av prosjektspesifikk konsekvensutredning lagt opp til at det ikke kan fastsettes flere utredningsprogram for samme geografiske område samtidig.

Etter at OED har fastsatt endelig program for prosjektspesifikk konsekvensutredning, har tiltakshaver en frist på to år til å sende inn konsesjonssøknad for prosjektområdet. OED behandler rettidige søknader, og vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd (regjeringen).

Ved tildeling av konsesjon har tiltakshaver to nye år på å innlevere en detaljplan for utbyggingen til Norges vassdrags- og elektrisitetsverk (NVE), og blir detaljplanen godkjent av NVE har tiltakshaver en ytterligere frist på tre år til å ferdigstille byggingen av anlegget.

Det er åpnet for at fristene etter søknad til OED kan forlenges med inntil to år av gangen. Det er viktig at tiltakshaver har et sterkt fokus på prosjektets fremdrift, og i kommentarene til bestemmelsen er det som forventet signalisert at terskelen for å gi fristforlengelse er  forholdsvis høy (streng praksis).

I forskriftens kapittel 3 er det gitt regler om oppnevning av nemd som skal behandle krav om  erstatning til fiskere ved beslagleggelse av fiskefelt. Hjemmelen for å gi slik erstatning følger av havenergiloven kapittel 9, og er inspirert av tilsvarende regler i petroleumsloven kapittel 8.

Behov for endringer i havenergiloven?

Det er veldig bra at det samlede rammeverk for utbygging av havvind nå er på plass. Regelverket kan imidlertid utvikles ytterligere, noe som også illustreres ved flere av høringsuttalelsene som ble gitt i forbindelse med utkast til forskrift til havenergiloven. Mange av høringsuttalelsene gjaldt forhold som krever endringer i havenergiloven, og kunne derfor ikke implementeres i forskrift til havenergiloven.

Flere høringsinstanser har for eksempel foreslått en formålsparagraf som presiserer at utnyttelse av havvindressursene skal komme det norske samfunn til gode, i tråd med det som følger av formålsparagrafen til petroleumsloven. En slik bestemmelse virker fornuftig, men må i så fall inntas i havenergiloven.

En viktig faktor for å sikre et stort mangfold innen petroleumsvirksomheten har vært rettighetshavers mulighet til å pantsette utvinningstillatelser i Petroleumsregisteret. Havenergiloven inneholder ikke bestemmelser som gir aktørene rett til å pantsette de tillatelser som tildeles i medhold av lovens kapittel 3. For å sikre ulike typer aktører et best mulig grunnlag for finansiering av vindkraft- og andre fornybarprosjekter til havs, kan det derfor argumenteres for at havenergiloven i fremtiden bør få en lignende adgang til pantsettelse av tillatelser som i petroleumsloven. Oljedirektoratet er registerfører for Petroleumsregisteret, og vil også være godt egnet til å bli registerfører for et nytt “Havenergiregister”.

Et nytt “energitog” nærmer seg avgang – 1. januar 2021 åpnes dørene formelt

Partner, Yngve Bustnesli, tror at mange aktører nå vil posisjonere seg for deltagelse i fremtidige havvindprosjekter på norsk sokkel. Åpningen av Utsira Nord og Nordsjø II og et helhetlig rammeverk på plass fra 1. januar 2021 gjør at viktige brikker har falt på plass.

Han mener at myndighetene bør vurdere fornuftige tilpasninger i skattelovgivningen, noe som utvilsomt vil bidra til at flere aktører deltar i det som kan bli Norges nye energieventyr.

Kort om Kvales satsning på havvind

Kvale har i en årrekke bistått aktører innen fornybar energi, olje og gass og shipping/offshore. Vi har deltatt i noen av de største utbyggingsprosjektene på norsk sokkel og innen vann- og vindkraft på land, og jobber daglig med offshorerederier og andre aktører som posisjonerer seg for havvind.

Havenergiloven med tilhørende forskrifter er i hovedsak inspirert av reguleringene i petroleumsloven og energiloven, og to av våre advokater (Yngve Bustnesli og Per Conradi Andersen) har vært sentrale i arbeidet med utarbeidelsen av disse lovene og som medforfattere til kommentarutgaver til nevnte lover med forskrifter.

Vår sterke kompetanse innen de bransjer som nå gjør seg klar for deltagelse i fremtidige havvindprosjekter bidrar til at vi kan gi kostnadseffektive og operasjonelle råd i de ulike prosjektfaser.

Se nærmere om Kvales kompetanse og kjerneteam

Kvale – Olje og Gass

Kvale – Fornybar energi

Kvale – Shipping

Webinaropptak – Rekonstruksjon i krisetider

Hvordan redde sunne selskaper fra konkurs, om frykten i styrerommet og kommunikasjon i kriser

Se Norges mest erfarne rådgivere innen konkurs, rekonstruksjon, kommunikasjon og styreansvar fra Kvale og analyse- og rådgivningsfirmaet Zynk  dele sine erfaringer og beste råd for å veilede selskaper i finansiell krise.

Norsk og internasjonal økonomi har opplevd et sjokk som mangler sidestykke i nyere tid. Mange bedrifter er tvunget til drastiske tiltak og store kostnadskutt. For noen er ikke dette nok. Frem til nå har konkurs vært eneste utvei for selskaper som ikke klarer å få orden på økonomien. Men nå har vi fått flere verktøy, og mulighetene for restrukturering er større enn noensinne – bare du unngår de farlige fallgruvene.

Se opptaket her:

 

 

Innføring av EU-forordning 2017/745 om medisinsk utstyr er utsatt

EU-forordning 2017/745 om medisinsk utstyr (“Medical Device Regulation”) ble vedtatt våren 2017. Forordningen endrer direktiv 2001/83/EF, forordning (EF) nr. 178/2002 og forordning (EF) nr. 1223/2009 og opphever rådsdirektiv 90/385/EØF og 93/42/EØF. Formålet med det nye regelverket er å styrke pasientsikkerheten og sikre at medisinsk utstyr er trygt når det plasseres på markedet, samt fremme innovasjon av medisinsk utstyr.

I Norge er forordningen om medisinsk utstyr inntatt i ny lov om medisinsk utstyr av 7. mai 2020 nr. 37, som opphever lov av 12. januar 1995 nr. 6 om medisinsk utstyr. Denne loven har ikke trådt i kraft.

Regelverket var planlagt å få full anvendelse i EU fra og med 26. mai 2020. I april i år ble det imidlertid besluttet at innføringen av den nye forordningen utsettes med ett år – det vil si til 26. mai 2021. Utsettelsen er inntatt i EU-forordning 2020/561 av 23. april 2020.

Bakgrunnen for avgjørelsen er å bidra til at myndighetene, kontrollorganer og markedsaktører i denne tiden kan fokusere fullt ut på håndteringen av den stadig pågående Covid-19-pandemien. EU-kommisjonen fremhever også i en pressemelding at utsettelsen vil sikre det nå økte behovet for tilgjengelighet av medisinsk utstyr på det europeiske markedet, samtidig som pasientsikkerheten vil bli ivaretatt.

Legemiddelverket skriver på sine sider at de nå jobber tett med det europeiske nettverket for å få fastsatt hva avgjørelsen innebærer for markedsaktørene, og presiserer at de inntil videre anbefaler alle aktører om å fortsette arbeidet med innføringen av regelverket og å bruke tiden godt.

Utsettelsen får ingen betydning for EU-forordning 2017/746 om in-vitro diagnostisk medisinsk utstyr. Denne forordningen blir gjeldende fra 26. mai 2022.

Ny midlertidig rekonstruksjonslov

Konkursbeskyttelse under kreditorforhandlinger

Den 11. mai 2020 trådte en ny midlertidig lov om rekonstruksjon i kraft. Hva gir den av muligheter og hva savner den?

Ny rekonstruksjonslov basert på utredning fra 2016

En ny midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av covid-19 (rekonstruksjonsloven) ble vedtatt 11. mai 2020. Se link til loven her. Lovforslaget baserer seg på en utredning av Leif Villars-Dahl som var på høring i 2016. Villars-Dahl ble bistått av en referansegruppe på fire personer, hvor advokat Stine D. Snertingdalen fra Kvale Advokatfirma deltok.

Koronapandemien påfører mange bedrifter økonomiske problemer

Når det nå slippes opp på de strenge tiltakene for å bremse koronapandemien og driften i virksomhetene så smått begynner å komme i gang igjen, vil mange selskaper oppleve å ha høyere gjeld grunnet utsatte betalinger av skatter, avgifter, husleie mv, og samtidig lavere inntekter fordi det tar noen tid før ulike markeder kommer helt tilbake. Virksomheter som er i en slik situasjon har behov for å få gjeldsettergivelse, støtte til dekning av feriepengeutbetaling i juni, og redusert kostnadsnivå på løpende forpliktelser som f.eks. husleie og lønn for overflødig arbeidskraft.

Gjeldsforhandlingsreglene fungerte ikke i praksis

Allerede i en evaluering av gjeldsforhandlingsreglene i 1993 ble det slått fast at disse fungerte dårlig i praksis, og ble svært sjelden benyttet. Også i årene etter 1993 ble gjeldsforhandlingsinstituttet benyttes sjelden benyttet, og var i hovedsak kun egnet til å utsette eller akkordere forfalt uprioritert gjeld. Rekonstruksjonsloven erstatter reglene om gjeldsforhandling, og gir noen ytterligere verktøy for å ordne et selskaps gjeld, men savner fortsatt en del verktøy for å effektivt kunne rekonstruere et selskaps virksomhet.

Essensen i lovforslaget

Det er viktig at virksomhetene gis arbeidsro mens de arbeider med ulike løsninger for å unngå konkurs. Lovforslaget er ment å incentivere selskaper til å be om rettens bistand til å rekonstruere selskapet tidligere, før pengene tar slutt, og gir større fleksibilitet mht. løsningsforslag til de uprioriterte kreditorene og skatte- og avgiftskrav, samt full beskyttelse mot kreditorpågang (“konkursbeskyttelse”).

 Når kan det begjæres rekonstruksjon?

 Ikke vent for lenge – begjær rekonstruksjon i tide

Et selskap kan selv be om rekonstruksjon med konkursbeskyttelse dersom det har, eller i overskuelig fremtid vil få, alvorlige økonomiske problemer. Hovedårsaken til at mange selskaper ikke kan reddes, er at de kommer for sent i gang med en planmessig rekonstruksjon og organiserte forhandlinger med kreditorene. Lovgiver har derfor gjort terskelen for åpning lav og vag.

Wake up call

En kreditor kan også begjære åpnet rekonstruksjon ved å dokumentere at selskapet er illikvid (uten evne til å betale gjeld ved forfall), men selskapet kan motsette seg en slik åpning. Tanken er at begjæringen fra kreditoren “åpner øynene” på selskapet og bidrar til å få åpnet rekonstruksjon før det er for sent.

Krav til begjæringen

Det må i begjæringen redegjøres for hvordan rekonstruksjonen skal ordnes og finansieres – selskapet (eller kreditoren) må vise retten at de har en plan. Det må også innbetales et forskudd, som iht. forarbeidene sjelden vil være lavere enn kr 300 000, til dekning av kostnadene ved rekonstruksjonen.

Konkursbeskyttelse

Selskapet får beskyttelse i hele rekonstruksjonsperioden mot kreditorpågang i form av konkursbegjæringer, utlegg og tvangssalg, samt heving av avtaler grunnet betalingsmislighold før åpningen av rekonstruksjon. Beskyttelsen gjelder imidlertid ikke såkalte finansielle sikkerheter, dvs. finansinstitusjons pant i bl.a. aksjer og konti.

Har styret og ledelsen fortsatt rådigheten over selskapet mens rekonstruksjonen pågår?

Rådighet under tilsyn og kontroll

Selskapet ved styret beholder rådigheten under tilsyn av en rettsoppnevnt rekonstruktør og normalt også én til tre kreditorrepresentanter. Til sammen utgjør disse rekonstruksjonsutvalget, som har innsyn i selskapets økonomiske forhold, beslutningsmyndighet i enkelte forhold og myndighet til å gi pålegg.

Det kan også oppnevnes en borevisor til å bistå rekonstruksjonsutvalget.

Det er gitt en rekke regler som muliggjør forenklet saksbehandling blant annet i forhold til hva rekonstruksjonsutvalget skal gjennomgå og foreta seg, samt utstrakt mulighet til bruk av elektronisk kommunikasjon med kreditorene.

Hvordan kan kostnader med, og drift under, rekonstruksjonsprosessen finansieres?

Pant på superprioritet

I tillegg til forskuddet som må betales ved innlevering av begjæringen og inntektene fra driften av virksomheten under rekonstruksjonsforhandlingene, har selskapet mulighet til – dersom det er behov for ytterligere finansiering av kostandene til rekonstruksjonsarbeidet og driften av virksomheten under rekonstruksjonsprosessen – å ta opp lån sikret med følgende pant på “superprioritet” foran eksisterende heftelser:

Slik finansiering krever samtykke fra rekonstruksjonsutvalget. Retten kan imidlertid omgjøre samtykket selv eller etter begjæring fra berørte panthavere, dersom disses sikkerheter blir vesentlig forringet eller det ikke er tilstrekkelig behov for finansieringen.

Hva kan forslaget til kreditorene gå ut på?

Frivillig eller tvungen rekonstruksjon

Forslaget kan enten gå ut på frivillig rekonstruksjon, hvor én nei-stemme gjør at forslaget faller, eller tvangsakkord hvor aksept fra 50% binder øvrige kreditorer. Ved frivillig rekonstruksjon har man full frihet ved sammensetning av forslaget, og det er ikke påkrevd at kreditorene likebehandles. Ved tvangsakkord må forslaget knyttes opp mot ett eller flere av følgende: (i) betalingsutsettelse, (ii) gjeldsreduksjon, (iii) konvertering av gjeld til egenkapital, og/eller (iv) overdragelse av virksomhet til ny eier.

Skatt og avgift er ikke prioritert

Det er i forskrift besluttet at skatt og avgift, med unntak av skattetrekk, skal anses som uprioriterte krav i rekonstruksjoner. Forskriften gjelder til 1. januar 2022.

Mislykket rekonstruksjon/forslaget oppnår ikke tilstrekkelig antall stemmer

Om et forslag blir nedstemt får man mulighet til å fremme et nytt forslag. En mislykket frivillig rekonstruksjon kan gå over i en tvangsakkord. Retten kan imidlertid nekte stadfestelse til tross for tilstrekkelig flertall blant annet dersom forslaget virker støtende eller dersom det ikke er rimelig eller rettferdig overfor kreditorene.

Det står sentralt i rekonstruksjonsutvalgets og rettens vurderinger av forslaget at dette gir kreditorene bedre uttelling enn ved en konkurs.

En mislykket rekonstruksjon går over i konkurs, med mindre det godtgjøres at selskapet er solvent.

Hva savner forslaget?

Flere virksomheter vil ikke bare ha problemer med for høy forfalt gjeld, men også med for høye driftsutgifter, for eksempel som følge av at ordre, aktivitet hos kunder mv. har gått ned. Dette er særlig aktuelt for de forsøker å komme i gang igjen etter stillstand i driften som følge av koronapandemien. Det er behovet for regler om nedbemanning og støtte til (oppsigelses)lønn og feriepenger, samt en mulighet til å reforhandle kontrakter som ble fremforhandlet i “gode tider” og nå har blitt uforholdsmessig tyngende. Dette gjelder særlig innen reiseliv, servering, og sport og kultur arrangementer.

Sentrale “hull” i den midlertidige rekonstruksjonsloven:

Videre lovarbeid:

Den midlertidige loven er foreslått å gjelde til 1. januar 2022. Innen da bør det være på plass nye varige regler om rekonstruksjon som bygger på den midlertidige loven og EUs insolvensdirektiv, som ser hen til våre nabolands implementering av direktivet, og som kan løse blant annet de ytterligere utfordringene som nevnt over.

(Publisert 22. mai)

Høyesterett har avklart rettsvern ved faktoringpantavtaler

Ved dom 20. april tok Høyesterett endelig stilling til om rettsvern for faktoringpant kunne sikres med tinglysning slik pantel. § 4-10 gir anvisning på, eller om enkel notifikasjon, jf. pantel. § 4-5(1), er tilstrekkelig. Flertallet falt ned på det første alternativet, i det som er en viktig avklaring av rettsvern for faktoringpant.

Bakgrunn

Saken oppstod i forbindelse med konkursen i Bergen Bunkers AS, som inngikk i konsernet til det danske morselskapet O.W. Bunker & Trading A/S (“OWB”). OWB inngikk i 2013 en låneavtale med det nederlandske banksyndikatet hvor ING Bank N.V (“ING”) var både utlåner og tillitsmann for lånet.

Lånet var sikret gjennom en egen sikkerhetsavtale. Denne ga ING pant i alle konsernselskapenes kundefordringer, både eksisterende og fremtidige, slik at den i realiteten var en faktoringpantavtale. Sikkerhetsavtalen anga at konsernselskapene, deriblant Bergen Bunkers, skulle notifisere hver kunde om avtalen. Dette sikret rettsvern etter engelsk rett, som avtalen var underlagt.

Konsernet, inkludert Bergen Bunkers, gikk konkurs i november 2014. ING mente at sikkerhetsavtalen ga ING pant i utestående kundefordringer, og fremmet krav på 653 MUSD i boet for midler boet hadde inndrevet etter konkursen. Boet mente imidlertid at pantet ikke hadde rettsvern etter norsk rett og måtte sidestilles med øvrige usikrede krav i boet.

Dommen var andre gang Høyesterett tok stilling til konkursen i Bergen Bunkers, jf. HR-2017-1297. Her ble det slått fast at faktoringpantavtalen i sin helhet var underlagt norsk rett. Det var også avgjort at Bergen Bunkers’ notifisering ikke oppfylte kravene pantel. § 4-4(1) annet punktum: For fremtidige fordringer må kravet individualiseres. Dette innebærer at både skyldner(ne) og rettsforholdet kravet springer ut av er særskilt angitt.

Flertallets begrunnelse

Flertallet innleder med å konstatere at faktoringavtalen var gyldig inngått, og oppfylte kravene i pantel. § 4-10(1). Spørsmålet var om avtalen hadde rettsvern i konkurs.

Utgangspunktet etter pantel. § 4-10(2) første punktum er at faktoringpantavtaler får rettsvern overfor pantsetterens kreditorer ved tinglysning på den næringsdrivendes blad i løsøreregistret. IGN anførte imidlertid at pantel. § 4-5(1) kunne gi rettsvern også for fremtidige fordringer som oppstod under faktoringavtalen.

Høyesteretts flertall var ikke enig, og kom til at rettsvern ved notifikasjon til skyldnerne etter pantel. § 4-5 (1) er begrenset til individualiserte fordringer, jf. pantel. § 4-4(1). Ikke-individualiserte kundefordringer, som faktoringpant, får rettsvern ved registering på den næringsdrivendes blad i løsøreregisteret, jf. pantel. § 4-10(2).

Sentralt for flertallet var sammenhengen i panteloven og behovet for forutberegnelighet på panterettens område:

Flertallet foretar deretter en detaljert gjennomgang av rettspraksis. Rt. 1989.1209 (Karmøy Montering) skilte seg fra Bergen Bunkers-saken ved individualiseringskravet var oppfylt. Rettsvern kunne da oppnås etter pantel. § 4-5(1). Øvrige rettskilder talte for ovennevnte løsning: Reelle hensyn var ikke utslagsgivende, og uttalelser i juridisk teori var for “spredte” og “sporadiske” til å rokke ved løsningen.

Kort om mindretallet

Mindretallet på to dommere kom til at pantel. § 4-5(1) ga rettsvern for faktoringpant også der individualiseringskravet i § 4-4(1) ikke var oppfylt. Pantel. § 4-5 var en selvstendig rettsvernsregel, ettersom det var snakk om etablering av rettsvern for et pant som var gyldig stiftet, i motsetning til adgangen til å foreta en gyldig pantsettelse.

Mindretallet fant blant annet støtte for at utestående kundefordringer hadde rettsvern i pantel. § 4-10(2), som bestemmer at tinglysing ikke beskytter mot godtroerverv av konkurrerende rett med mindre skyldneren har fått melding om pantsettelsen. Dette måtte betraktes som en indirekte henvisning til at rettsvern kunne oppnås på andre måter enn ved tinglysning, som ved pantel. § 4-5(1).

Mindretallet var videre uenige i flertallets vurdering av juridisk teori. Det ble uttrykt at mindretallets løsning hadde “klar støtte” i teorien. Også rettspraksis trakk i retning av at rettsvern kunne oppnås etter pantel. § 4-5 for ikke-individualiserte fordringer.

Avslutning

Dommen er en viktig avklaring for rettsvern ved faktoringpantavtaler. Rettsvern for sikkerhet i en pantsetters fremtidige ikke-individualiserte kundefordringer kan bare oppnås ved tinglysning i tråd med pantel. § 4-10. En generell forhåndsmelding til kunden etter pantel. § 4-5 er ikke tilstrekkelig.

Avgjørelsen er praktisk viktig for utenlandske panthavere når det etableres sikkerhet for kreditt ytt til norske selskaper. Flertallets konklusjon innebærer at rettsvern oppnås på en annen måte etter norsk rett (tinglysning) sammenlignet med andre jurisdiksjoner, deriblant engelsk rett, hvor notifikasjon er tilstrekkelig.