Kvale advokater viktige bidragsytere i ny bok om det regulatoriske rammeverk og modellkontrakter for den norske olje- og gassvirksomheten

Vår partner Yngve Bustnesli er medredaktør og forfatter av ulike underkapitler (oversikt det norske petroleumsregelverket, oversikt standard samarbeidsavtale, introduksjon til regulatoriske og kontraktsrettslige krav knyttet til direkte eller indirekte overdragelse av utvinningstillatelser) i boken “Oil and Gas activities in Norway – Regulatory and Contractual Framework.” Advokat Marte Kapstad Roen er medforfatter til omtalen av tidscertepartier for offshorefartøyer – Supplytime.

Dette er den første boken som gir en omfattende oversikt over det norske regelverket og modellkontrakter i petroleumsindustrien. Publikasjonen er nå tilgjengelig i papirformat og vil også bli tilgjengelig som elektronisk bok med aktive lenker til kilder.

Bokens innholdsfortegnelse er tilgjengelig her: https://www.gyldendal.no/faglitteratur/jus/selskapsrett/oil-and-gas-activities-in-norway/p-832171-no/

Boken kan bestilles her: https://www.ark.no/boker/Yngve-red-Bustnesli-Oil-and-gas-activities-in-Norway-9788205507531

Høyesterett med endelig avklaring

Verneting i Norge for krav mot utenlandske redere ved direktekrav mot norsk ansvarsassurandør

 Høyesterett har nå satt endelig punktum i den lange vernetingstvisten  etter kollisjonen mellom “Stolt Commitment” og “Thorco Cloud”. På veien har saken bidratt med en rekke prinsipielle avklaringer for norsk sjøforsikringsbransje. Tidligere avgjørelser har klarlagt at norske domstoler har verneting til å behandle direktesøksmål mot norske ansvarsassurandører etter Luganokonvensjonen, selv om saken for øvrig ikke har tilknytning til Norge. Nylig fastslo Høyesterett også at den underliggende erstatningssaken mellom de utenlandske rederiene kan kumuleres til felles behandling med direktekravsaken i Norge.

Sakens bakgrunn

Kravene springer ut av en kollisjon i indonesisk farvann mellom de utenlandskregistrerte skipene “Thorco Cloud” og “Stolt Commitment”. Etter kollisjonen reiste utenlandsk eier av “Thorco Cloud” direktekrav i Norge mot Assuranceforeningen Gard, som er ansvarsforsikrer (P&I) for “Stolt Commitment”. Thorco-selskapene reiste også erstatningssøksmål mot “Stolt Commitments” utenlandske eier ved Gards hjemting (Agder tingrett). Gard og Stolt-selskapene bestred norsk verneting i et forsøk på å begrense sitt ansvar, ettersom globalbegrensingsreglene er høyere i Norge enn i andre jurisdiksjoner.

Endelig avklaring

Etter mer enn fem års saksgang har Høyesterett ved kjennelse datert 27. april 2021 (HR-2021-902-U) bekreftet at skadelidte Thorcos erstatningskrav mot skadevolder Stolt skal behandles ved Agder tingrett, sammen med direktekravet mot Stolts ansvarsassurandør Gard. Høyesteretts ankeutvalg fant det enstemmig klart at anke over lagmannsrettens kjennelse ikke kunne føre frem og forkastet anken fra Stolt-selskapene. Lagmannsrettens avgjørelse om at erstatningssaken mellom rederiene kan kumuleres inn i direktekravsaken for norske domstoler blir derfor stående som gjeldende rett.

Grunnlaget for forening av kravene er Luganokonvensjonen artikkel 6 nr. 1 om kumulasjonsverneting. Lagmannsretten la til grunn at begge Thorco-selskapene kunne påberope seg konvensjonens vernetingsregler, selv om skipets eierselskap ikke var hjemmehørende i en konvensjonsstat. Videre konkluderte lagmannsretten med at spørsmålet om kumulasjon ikke skulle vurderes etter de uttømmende reglene i avsnitt 3 for forsikringssaker, men etter den alminnelige kumulasjonsbestemmelsen i artikkel 6. nr. 1. Det ble vist til at saken mellom Thorco og Stolt ikke var en forsikringssak etter konvensjonen.

Lagmannsretten fant at vilkårene for kumulasjon etter artikkel 6 nr. 1 var oppfylt. At Thorco-selskapenes primære siktemål med saksanlegget i Norge var å få dom mot Stolt-selskapene under norske globalbegrensningsregler var ikke å anse som grunnlag for å benytte det snevre misbruksunntaket.

Betydning for norsk sjøforsikringsbransje

Avgjørelsene som har kommet i Stolt Commitment-saken har bidratt til å avklare skadelidtes mulighet til å forene sine krav mot skadevolder og dennes ansvarsassurandør for norske domstoler. Gjeldene rett er nå at en skadelidt etter en skadehendelse i utenlandsk farvann mellom utenlandskregistrerte skip, der eierne av begge skipene er utenlandske selskaper, kan etablere norsk domsmyndighet for sine krav mot skadevolder ved å kumulere denne inn i et direktesøksmål anlagt mot skadevolders norske ansvarsassurandør.

Bordet fanger

I internasjonale skadeoppgjør kan en rekke verneting være aktuelle, for eksempel ved skadestedet, ved skadelidtes hjemting eller ved skadevolders hjemting. Etter Luganokonvensjonen er ordningen at alle andre domstoler skal avvise saken dersom den domstolen som saken først er anlagt ved erklærer seg kompetent. For skadelidte som ønsker å forfølge sine krav under de høyere globalbegrensningsreglene i Norge er det derfor avgjørende at søksmål anlegges her så raskt som mulig.

* * *

Vi bistår jevnlig klienter i forbindelse med direktekrav mot ansvarsassurandører og andre forsikringsrettslige spørsmål.

EUs Taksonomi – er din virksomhet klar?

EUs handlingsplan for bærekraftig finans har som målsetning å kanalisere kapital over til mer bærekraftige investeringer og minske risikoen for “grønnvasking”. Men hva er egentlig bærekraftig? Når er noe “grønt”? Med EUs taksonomi får kapitalmarkedet endelig et bindende klassifiseringsverktøy å forholde seg til.

En felleseuropeisk bærekraftstandard

EUs Taksonomi, også kalt Klassifiseringsforordningen, er et omfattende klassifiseringssystem som fastsetter vilkårene for når et finansielt produkt skal kunne anses som en bærekraftig investering. Forordningen skal gjøre det lettere for investorer å sammenligne investeringsmuligheter og gi selskaper insentiver til å gjøre sine forretningsmodeller mer bærekraftige. Klassifiseringssystemet skal også blant annet danne grunnlag for en europeisk standard for grønne obligasjoner (EU Green Bonds) og en felleseuropeisk merkeordning for grønne finansielle produkter rettet mot forbrukere (EU Ecolabel). Taksonomien vil med dette bli et viktig verktøy for å nå klimamålene i Paris-avtalen.

Forordningen ble vedtatt i første halvår 2020, og de to første klimamålene om begrensning av klimaendringer og klimatilpasninger vil tre i kraft i EU den 31. desember 2021. Både taksonomien, og offentliggjøringsforordningen (forordning om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon og ESG-risiko), er nå til vurdering av EØS/EFTA-statene for innlemmelse i EØS-avtalen.

I Norge ble Finanstilsynet bedt om å utrede behovet for endringer i norsk rett for å gjennomføre forventede EØS-forpliktelser. Finanstilsynet foreslår at taksonomien og offentliggjøringsforordningen inkorporeres gjennom en ny lov – Lov om opplysninger om bærekraft. Høringsfristen utløp 8. januar i år og det er foreløpig uavklart når dette kan bli bindende i Norge.

Hvilke krav stilles til den økonomiske aktiviteten?

Taksonomien er et system som klassifiserer hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige og ikke. For at en økonomisk aktivitet skal anses som bærekraftig må den

Dette betyr at en økonomisk aktivitet må bidra vesentlig til et av følgende bærekraftsmål, uten å gjøre vesentlig skade på de øvrige fem:

  1. Begrensning av klimaendringer
  2. Klimatilpasning
  3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
  4. Omstilling til sirkulærøkonomi
  5. Forebygging og bekjempelse av forurensing
  6. Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer

Hvert miljømål underbygges med helt konkrete sektorspesifikke tekniske screeningkriterier. Foreløpig er det kun kommet screeningkriterier for de to første bærekraftsmålene som vil tre i kraft fra 1. januar 2022, mens de øvrige vil få detaljerte krav senere og tre i kraft i 2023.

Som eksempel kan nevnes at en bygning må være 20 % mer energieffektiv enn kravene for “nær nullenergibygg” (nZEB), mens det for aktiviteter innen elektrisitetsgenerering vil være et maksimum utslippskrav på 100 gCO2/kWh.

Taksonomiregelverket innebærer foreløpig ingen “shades of green” – enten er man grønn eller så er man ikke det. Taksonomien er imidlertid et pågående arbeid og er ment å være dynamisk og endre seg i takt med utvikling innenfor bl.a. ny forskning og teknologi. Kriteriene for når noe er bærekraftig eller ikke vil derfor utvikle seg over tid og gradvis stille høyere krav til hva som er “grønt”.

 Hvilke økonomiske aktiviteter er dekket?

Taksonomien blir altså gradvis innført og omfatter per i dag sektorer som til sammen står for mer enn 93.5 % av alle utslipp i EU. Per nå er ikke alle økonomiske aktiviteter dekket av taksonomien, men i første omgang er følgende sektorer regulert:

Taksonomien omhandler således områder som er viktige for Norge; CCS, lavkarbon hydrogen, vannkraftverk, bioenergi og maritim transport.

Aktiviteter som ikke er dekket oppfordres til å bruke metodikken i taksonomien, men vil altså foreløpig ikke kunne kvalifisere som “grønne” i henhold til denne. Dette har blant annet betydning for fiske- og oppdrettsnæringen som p.t. ikke er omfattet, og som har uttrykt et ønske om å bli inkludert på bakgrunn av næringens iboende bidrag til klimamålene. EU har blant annet gjennom den såkalte “Farm to Fork”-strategien uttalt at produksjon av mat fra havet må øke for å kunne brødfø en voksende verdensbefolkning på en bærekraftig måte. Det er forventet at flere økonomiske aktiviteter vil inkluderes på sikt.

De økonomiske aktivitetene som dekkes av taksonomien deles videre inn i økonomiske aktiviteter som allerede har lave utslipp, aktiviteter som må iverksette tiltak for å redusere utslipp, og aktiviteter som tilrettelegger for at andre kan være bærekraftige. Taksonomien omfatter således aktiviteter som fortsatt isolert sett påvirker miljøet negativt, men hvor disse reduserer den samlede negative effekten vesentlig. Dette vil insentivere forurensende sektorer å bevege seg i en grønnere retning.

Hvem er omfattet av taksonomien?

Taksonomien vil først og fremst være bindende for finansmarkedsdeltakere, så som verdipapirforetak, kapitalforvaltere, investorer, tilbydere av investeringstjenester mv. Disse vil måtte rapportere på foretaksnivå og produktnivå hvilke konsekvenser deres investeringer har for bærekraftsmålene og hvordan bærekraftsrisiko påvirker risikoen i deres investeringer. Finansmarkedsaktørene vil pålegges opplysningskrav om hvor stor andel av et fond eller en portefølje som er “grønn” i henhold til kravene i taksonomien.

Videre omfattes store foretak av allmenn interesse, som er foretak som er notert på regulerte markeder (Euronext Growth ikke omfattet), og som overstiger to av tre terskler:

Tersklene regnes per selskap og per konsern. Reglene er foreløpig under revisjon og det er ventet et forslag om nye regler i løpet av 2021 som kan medføre at flere foretak omfattes av taksonomien.

Også her er det to hovedtema det skal rapporteres på. Det ene er at foretakene må rapportere på akkumulert nivå hvor stor andel av deres omsetning, investeringer og utgifter som er knyttet til bærekraftig virksomhet. Denne rapporteringsplikten kommer i tillegg til det som i dag følger av NUES og regnskapsloven § 3-3c. Det er varslet utfyllende detaljerte krav for hvordan denne rapporteringen skal foretas.

Samtidig vil foretakene måtte rapportere på hvordan foretakets forretningsmodell vil påvirkes av klimaendringer og tilpasninger til disse. EU-kommisjonen anbefaler at det rapporteres i tråd med prinsippene fra bærekraftsstandarden fra TFCD (Task Force on Climate Related Financial Disclosures), hvor det foreslås å gjøre disse bindende.

I relasjon til bank og forsikring forventes det at taksonomien vil knyttes opp mot bankenes kapitalkrav og livselskapenes solvenskapitalkrav, og dette er nå under utredning i EU.

Den tredje kategorien som omfattes er tiltak vedtatt av nasjonale myndigheter og EU, som stiller krav til finansmarkedsdeltakere eller utstedere i forbindelse med at finansielle produkter eller obligasjoner markedsføres som bærekraftige investeringer. EU Green Bonds er et eksempel på dette, hvor taksonomien må brukes for å klassifisere om det som skal finansieres gjennom obligasjonsutstedelsen er bærekraftig.

Oppsummering

Selv om det vil gå noe tid før kriteriene trer i kraft i Norge, vil taksonomien trolig bli førende på markedet før den tid. Bedrifter som forholder seg til det europeiske kapitalmarkedet vil kunne møte nye forventninger til tilgang på bærekraftsopplysninger. Dessuten vil bedrifter som ikke selv er omfattet av taksonomien, men som samhandler med andre aktører som er underlagt dette regelverket, indirekte få sin virksomhet påvirket av taksonomiens krav. Et eksempel her er finansiering, hvor det er ventet at krav til andel bærekraftige engasjement i bankenes portefølje vil resultere i strengere krav til at deres kunder driver bærekraftig.

Kvale følger rettsutviklingen og kan svare på spørsmål om taksonomien, bærekraft og ESG.

Ny dom om bruk av konkurrenters kjennetegn som betalt søkeord

Borgarting lagmannsrett avsa 15. april 2021 dom i den mye omtalte “Bank Norwegian-saken”. Dommen gir avklaringer rundt lovligheten av å bruke konkurrenters kjennetegn som betalt søkeord ved annonsering på søkemotorer på internett.

Bakgrunn

Kjøp av søkeord er i dag en viktig del av virksomheters markedsføring av varer og tjenester, fordi svært mange kjøp initieres ved et søk på en søkemotor. Ved å kjøpe konkurrenters kjennetegn som søkeord kan en virksomhet sørge for at egne annonser blir vist ved søk på konkurrenters kjennetegn. Annonsen blir som regel plassert øverst i trefflisten, men markeres med liten skrift som “annonse”.

Saken gjaldt de tre forbrukslånsbankene Ikano Bank, Monobank og Komplett Bank som gikk til søksmål mot Bank Norwegian med påstand om brudd på markedsføringslovens generalklausul om god forretningsskikk (§ 25), etter at sistnevnte kjøpte konkurrerende bankers kjennetegn som betalte søkeord ved søkemotorannonsering som Google Adword. Retten konkluderte med at Bank Norwegians praksis ikke er i strid med kravet til god forretningsskikk.

Ikke i strid med god forretningsskikk

Lagmannsretten var enig med saksøkerne i at kjøp av en konkurrents kjennetegn som betalt søkeord til en viss grad utgjør “snylting” av konkurrentens opparbeidede særpreg og renommé:

“Lagmannsretten er også einig i at «snylting» er ein treffande karakterstikk for det som skjer, men meiner samstundes at elementet av snylting ikkje er så sterkt at annonsepraksisen etter sin art alltid vil vera i strid med «god forretningsskikk». Etter lagmannsretten sitt syn må det skje ei breiare vurdering av om ein konkret annonse er uttrykk for illojal konkurranse”.

Selv om denne saken ble vurdert etter markedsføringslovens generalklausul om god forretningsskikk i § 25 som åpner opp for en videre og mer skjønnsmessig vurdering, trekker lagmannsretten veksler på hvordan tilsvarende problemstillinger har blitt løst i et varemerkerettslig perspektiv og viser til praksis fra EU-domstolen. Retten påpeker at det er et spenningsforhold mellom varemerkelovgivningen og generalklausulen i markedsføringsloven, og at sistnevnte bestemmelse har en rolle ved at den supplerer varemerkeretten. Sentralt i vurderingen er om hensynet til sunn konkurranse tilsier at det skal skje en slik supplering.

På varemerkerettens område har EU-domstolen i stor utstrekning tillatt bruk av konkurrenters kjennetegn som betalt søkeord. Vurdert etter varemerkelovgivningen har EU-domstolen omtalt denne type annonsering som et uttrykk for “sunn og lojal konkurranse”, så lenge det skjer uten å etterligne varemerkeinnehavers varer eller tjenester og uten å ellers krenke varemerkets funksjoner. I denne vurderingen må det gjøres en konkret vurdering av den aktuelle annonsens utforming og produktet annonsøren tilbyr. At tilsvarende annonsepraksis i varemerkerettslig sammenheng er vurdert til å være et uttrykk for sunn konkurranse, mente lagmannsretten trakk i retning av at det ikke var rom for å gi markedsføringsloven en annen rekkevidde.

Retten synes videre å legge vekt på at praksisen kan være konkurransefremmende i et forbrukerperspektiv, da forbrukere vanligvis vil ha interesse i å kjenne til konkurrerende produkter og tjenester. Videre ble det påpekt at man i prinsippet kan tenke seg at annonsepraksisen vil være et godt alternativ for nye og mindre aktører for å bli synlige i et marked hvor det er mangel på konkurranse. På den annen side antyder retten at praksisen også kan virke hemmende for konkurransen, da slik annonsepraksis kan styrke posisjonen til de største aktørene, men at det vil avhenge av den konkrete markedssituasjonen.

Lagmannsretten mente at en normalt aktsom bruker av internett vil forstå at det er en sammenheng mellom de søkeordene som blir tastet inn og hvilke annonser som kommer opp i trefflisten. Når forbrukeren er klar over at annonsører kan oppnå synlighet gjennom betaling, kan mekanismen vanskelig kalles skjult, selv om brukeren ikke nødvendigvis vil kjenne til at det er betalt for det konkrete kjennetegnet som søkeord.

Lagmannsrettens avgjørelse står i kontrast til tidligere praksis fra Næringslivets konkurranseutvalg (NKU).  NKU, som også hadde uttalt seg om den tvisten som ble behandlet av lagmannsretten, har i sammenlignbare saker om kjøp av konkurrenters kjennetegn som søkeord, kommet til motsatt resultat. Tilsvarende kom Oslo tingrett i Kystgjerde-saken (19-192181TVI-OTIR/06), avsagt i desember i fjor, til at kjøp av en konkurrents kjennetegn som søkeord utgjorde et varemerkeinngrep etter varemerkeloven.

Dersom dommen blir stående vil den legge føringer for bruk av konkurrenters kjennetegn som betalte søkeord ved søkemotorannonsering.

Lagmannsrettens avgjørelse er ikke rettskraftig.

Avgjørelsen kan leses her.

Kvale with strong results in Legal500

We are delighted that we have once again achieved very strong results in the Legal 500 EMEA ranking for 2021. We have maintained high rankings in all our important areas of work. In addition, we are proud that we have improved our rankings in Corporate M&A. Legal 500 is considered as one of the most precise and reliable law firm rankings, as the results are based on interviews and surveys among clients and other lawyers.

We are again ranked as Top Tier in the following categories:

In addition, we are also recognized in the following 10 practice areas:

Below are some of our clients’ statements.  We place great value on our clients and their confidence in us.  We strive to provide an excellent service and we are proud of their feedback:

‘The firm is highly responsive with a broad commercial understanding. The team consists of highly qualified lawyers. In addition, the firm’s focus on work-life balance reflects positively on how it executes its assignments and is something that is important for us as clients.’

‘We are very impressed by the highly-skilled team at Kvale. What makes them stand out is the combination of legal expertise, business understanding and pragmatism. Also how they delivered as a strong team.’

A number of our partners have again received recommendations and included among the top Norwegian lawyers in their respective fields.

Hall of fame:

Leading individuals:

Next generation partners:

Thank you to our clients for your continued trust in us.

Read the full review here.

Kvale – Norwegian patent contentious firm of the year

On behalf of the IP team at Kvale law firm – we wish to say thank you – we are so honoured for receiving Managing IP’s award “Norwegian patent contentious firm of the year”.  We have been working dedicated with IP for several years, and we have set high ambitions for the years to come.

This award is a motivation and inspiration for us going forward. This is a great recognition of our team and what we can achieve when we work together. And lastly we would like to say thank you to our clients for their continued trust in us.

Impressive results in Chambers and Partners Europe 2021

Chambers published the European 2021 ranking today. Kvale is recommended in 9 practice areas, and our lawyers have achieved 16 individual rankings in this year’s edition.

Kvale is recommended within:

We are very pleased with the continued highest ranking (Band 1) within Restructuring/Insolvency, and that six of our partners have individual rankings in this category.

Clients states;

Impressed clients describe the team as “very experienced, practical and creative.”

Another satisfied client describes the lawyers as “service-minded and efficient.”

Individual rankings:

Thank you to our clients for their continued trust in us.

Read the full Chambers Europe 2021 here

Misuse of patent procedures and exclusionary disparagement – a possible abuse of dominance

The European Commission investigates Teva, a global, pharmaceutical company, for possible, anti-competitive abusive conduct, partly by artificially extending its patent-based exclusivity relating to Copaxone – a bestselling drug in the treatment of multiple sclerosis – and partly by exclusionary disparagement of competing products. The latter alleged abuse is the first of its kind investigated by the European Commission, while possible misuse of patent procedures is in line with previous cases and the report from 2019.

Teva is a global pharmaceutical company operating in the EU/EEA-area and produces a wide-range of molecules and a large portfolio of products, spanning generics, specialty and over the counter medicines. One of their best-selling drugs, Copaxone, contains the active pharmaceutical ingredient glatiramer acetate. This ingredient is widely used for the treatment of multiple sclerosis (“MS”), and was covered by Teva’s basic patent until 2015.

In 2019 and 2020, the European Commission (the “Commission”) carried out unannounced inspections at several of Teva’s premises in the EEA-area.

According to the Commission’s press release 4 of March 2021, misuses of patent procedures and alleged exclusionary disparagement have frequently been reported as important barriers to entry for generic or biosimilar medicines.

On this background, the Commission has opened formal investigation to assess whether Teva may have artificially extended the patent protection and thereby Teva’s market exclusivity of Copaxone by “strategically filing and withdrawing divisional patents, repeatedly delaying entry of its generic competitor who was obliged to file a new legal challenge each time“. Investigations for this type of possible abuse is in line with the Commission’s findings and priorities set out in its report “Competition Enforcement in the Pharmaceutical Sector” from 2019. Kvale has previously commented on this report.

The statement from the Commission also indicates another possible abuse; whereby Teva is alleged to have launched a communication campaign primarily directed at healthcare institutions and professionals which “may have targeted competing products to create a false perception of health risks associated with their use, even following the approval of these medicines by competent public health authorities“.

It is worth noting that the Commission highlights the possibility for there to be an abuse by the use of communication campaigns aiming to prevent competition by spreading false information about health risks of competing products. This type of conduct is usually sanctioned by other prohibitions relating to false advertising. To our knowledge this is the first time the Commission will consider this type of behaviour as a possible abuse.

Kvale has extensive experience in advising clients in anti-competitive as well as pharmaceutical regulatory issues and pays high attention to the following developments in the case.

Gas Regulation 2021

Partner Yngve Bustnesli i Kvales olje- og gassteam har skrevet artikkel om det norske gassregelverket i den internasjonale publikasjonen “LEXOLOGY GTDT – Gas Regulation 2021“, som inneholder en samling av artikler om temaet fra totalt 24 land.

Artikkelen kan leses her.

Yngve Bustnesli har inngående kunnskap om olje og gassindustrien, og er anerkjent som en av de ledende norske advokater innen petroleumsrett, samarbeidsavtaler, offshore prosjekter, lisenstransaksjoner med due diligence prosesser, offshorekontrakter, gassalgskontrakter, fjerning av plattformer og bistand innen HMS-lovgivningen.

Biosimilars on the substitution list? Update

In our article published here we informed about the proposal from the Norwegian Ministry of Health and Care Services (“the Ministry”) regarding amendments to the Norwegian Pharmacy Act Section 6-6, suggesting that biosimilars (a biologic medicinal product similar to another already approved biological medicine) may be included on the substitution list.

The public consultation ended September 30, 2020 and the majority of the bodies entitled to comment on the proposal supports the Ministry’s proposed amendments.

The Ministry presented their proposition to the Norwegian Parliament (bill) last week, 16 February, and the Health and Care Committee is appointed to give their report on the amendments within 8 April 2021.

Read more about the proposed amendments in our previously published article.