Høyesterett med endelig avklaring

Høyesterett med endelig avklaring– Kvale Advokatfirma DA

Verneting i Norge for krav mot utenlandske redere ved direktekrav mot norsk ansvarsassurandør

Lesetid: 3 min

Høyesterett har nå satt endelig punktum i den lange vernetingstvisten  etter kollisjonen mellom “Stolt Commitment” og “Thorco Cloud”. På veien har saken bidratt med en rekke prinsipielle avklaringer for norsk sjøforsikringsbransje. Tidligere avgjørelser har klarlagt at norske domstoler har verneting til å behandle direktesøksmål mot norske ansvarsassurandører etter Luganokonvensjonen, selv om saken for øvrig ikke har tilknytning til Norge. Nylig fastslo Høyesterett også at den underliggende erstatningssaken mellom de utenlandske rederiene kan kumuleres til felles behandling med direktekravsaken i Norge.

Sakens bakgrunn

Kravene springer ut av en kollisjon i indonesisk farvann mellom de utenlandskregistrerte skipene “Thorco Cloud” og “Stolt Commitment”. Etter kollisjonen reiste utenlandsk eier av “Thorco Cloud” direktekrav i Norge mot Assuranceforeningen Gard, som er ansvarsforsikrer (P&I) for “Stolt Commitment”. Thorco-selskapene reiste også erstatningssøksmål mot “Stolt Commitments” utenlandske eier ved Gards hjemting (Agder tingrett). Gard og Stolt-selskapene bestred norsk verneting i et forsøk på å begrense sitt ansvar, ettersom globalbegrensingsreglene er høyere i Norge enn i andre jurisdiksjoner.

Endelig avklaring

Etter mer enn fem års saksgang har Høyesterett ved kjennelse datert 27. april 2021 (HR-2021-902-U) bekreftet at skadelidte Thorcos erstatningskrav mot skadevolder Stolt skal behandles ved Agder tingrett, sammen med direktekravet mot Stolts ansvarsassurandør Gard. Høyesteretts ankeutvalg fant det enstemmig klart at anke over lagmannsrettens kjennelse ikke kunne føre frem og forkastet anken fra Stolt-selskapene. Lagmannsrettens avgjørelse om at erstatningssaken mellom rederiene kan kumuleres inn i direktekravsaken for norske domstoler blir derfor stående som gjeldende rett.

Grunnlaget for forening av kravene er Luganokonvensjonen artikkel 6 nr. 1 om kumulasjonsverneting. Lagmannsretten la til grunn at begge Thorco-selskapene kunne påberope seg konvensjonens vernetingsregler, selv om skipets eierselskap ikke var hjemmehørende i en konvensjonsstat. Videre konkluderte lagmannsretten med at spørsmålet om kumulasjon ikke skulle vurderes etter de uttømmende reglene i avsnitt 3 for forsikringssaker, men etter den alminnelige kumulasjonsbestemmelsen i artikkel 6. nr. 1. Det ble vist til at saken mellom Thorco og Stolt ikke var en forsikringssak etter konvensjonen.

Lagmannsretten fant at vilkårene for kumulasjon etter artikkel 6 nr. 1 var oppfylt. At Thorco-selskapenes primære siktemål med saksanlegget i Norge var å få dom mot Stolt-selskapene under norske globalbegrensningsregler var ikke å anse som grunnlag for å benytte det snevre misbruksunntaket.

Betydning for norsk sjøforsikringsbransje

Avgjørelsene som har kommet i Stolt Commitment-saken har bidratt til å avklare skadelidtes mulighet til å forene sine krav mot skadevolder og dennes ansvarsassurandør for norske domstoler. Gjeldene rett er nå at en skadelidt etter en skadehendelse i utenlandsk farvann mellom utenlandskregistrerte skip, der eierne av begge skipene er utenlandske selskaper, kan etablere norsk domsmyndighet for sine krav mot skadevolder ved å kumulere denne inn i et direktesøksmål anlagt mot skadevolders norske ansvarsassurandør.

Bordet fanger

I internasjonale skadeoppgjør kan en rekke verneting være aktuelle, for eksempel ved skadestedet, ved skadelidtes hjemting eller ved skadevolders hjemting. Etter Luganokonvensjonen er ordningen at alle andre domstoler skal avvise saken dersom den domstolen som saken først er anlagt ved erklærer seg kompetent. For skadelidte som ønsker å forfølge sine krav under de høyere globalbegrensningsreglene i Norge er det derfor avgjørende at søksmål anlegges her så raskt som mulig.

* * *

Vi bistår jevnlig klienter i forbindelse med direktekrav mot ansvarsassurandører og andre forsikringsrettslige spørsmål.