Har du oversikt over din bedrifts immaterielle rettigheter?

Har du oversikt over din bedrifts immaterielle rettigheter? – Kvale Advokatfirma DA
Lesetid: 4 min

Vår erfaring er at norske bedrifter ofte ikke har god nok oversikt og kontroll over sine immaterielle rettigheter. Men immaterielle (ikke-fysiske) rettigheter utgjør en stadig større del av virksom­hetenes verdier, og bør tas vare på. Dette kan omfatte patent, varemerker og foretaksnavn, design, opphavsrettigheter og forretnings­hemmeligheter.

Ved enkle grep og gode rutiner kan du unngå betydelige kostnader og tap senere. God dokumentasjon for virksomhetens rettigheter er også viktig i en eventuell oppkjøpsprosess. I denne artikkelen får du noen gode tips.

Få oversikt!

Første skritt på veien er å identifisere hvilke rettigheter virksomheten din har eller bør sikre seg. Dere bør vurdere hva som kan la seg beskytte gjennom registreringer, og analysere hva som er viktig for at din virksomhet skal utvikle og beholde sin markeds­posisjon og hvordan det skal beskyttes: Er det virksomhetens varemerker? Eller er det teknologi? Er det en spesiell sammensetning av et produkt? En programvare? Dersom dere er avhengig av rettigheter som tilhører tredjeparter eller lisensierer rettigheter ut til andre, bør dere påse at avtaleverket sikrer din bedrifts rettsstilling på en god måte.

Gode avtaler er viktig

De fleste immaterielle rettigheter oppstår hos den eller de fysiske personen(e) som har utviklet det som er beskyttet. Noen rettigheter overføres automatisk til den virksom­heten vedkommende arbeider i. For andre må det avtales særskilt at rettighetene skal overføres.

For eksisterende rettigheter er avtaler viktig for å unngå at rettigheter tapes eller begrenses, eller fremtidig handlingsrom reduseres.

God avtaleregulering er derfor viktig i forhold til samarbeidspartnere i teknologi­utviklings­­prosjekter, men også i forhold til egne ansatte, konsulenter, kunder, produsenter og leverandører.

Interne retningslinjer for ulike typer avtaler, gjerne med ulike standard­klausuler, vil gjøre det enklere å sørge for god regulering i hver enkelt avtale.

Hvordan beskytte?

Noen rettigheter oppnås ved registrering. En ny og oppfinnerisk konkret løsning på et teknisk problem kan beskyttes ved patent. En logo eller et særpreget navn på et produkt kan beskyttes ved å registrere et varemerke. Utseende til et produkt kan beskyttes ved designregistrering. Ved å registrere får man en enerett til kommersiell utnyttelse.

Opphavsrettigheter, f.eks. til programvare, registreres ikke, men oppnås idet program­varen, eller andre opphavsrettslige vernede verk, skapes.

For noen oppfinnelser kan det være bedre å satse på hemmelighold enn å søke patent. Oppfinnelsen kan f.eks. være en teknisk metode, hvor et patent kan være vanskelig å håndheve fordi det kan være vanskelig å skaffe bevis for at andre bruker oppfinnelsen. I en patent­søknad må også oppfinnelsen beskrives og søknaden vil bli offentlig tilgjengelig. Etter utløpet av patenttiden, eller hvis patent ikke meddeles, vil oppfinnelsen kunne utnyttes av andre.

Risikoen ved å satse på beskyttelse ved hemmelighold er at det kan skje lekkasjer. Hvis hemmeligheten blir offentlig kjent tapes beskyttelsen. Dette stiller krav til gode avtaler og sikkerhetstiltak.

Mye informasjon i virksomheten vil uansett måtte beskyttes som forretnings­hemmeligheter. For å få slik beskyttelse er det viktig å identifisere beskyttet informasjon, og sørge for rimelige sikkerhetstiltak, herunder gode avtaler med de som får tilgang til informasjonen og tilfredsstillende merking av dokumentasjon.

Hvordan forholde seg til tredjeparts rettigheter?

Etabler rutiner for å sjekke tredjeparts rettigheter før du starter et utviklingsprosjekt. Investeringen i utvikling av ny teknologi kan være bortkastet hvis det viser seg at det som er utviklet griper inn i andres rettigheter.

Tilsvarende hvis du finner et nytt navn på produktet ditt og investerer i markedsføring, nytt brevpapir, skilt osv. og etterpå finner at navnet allerede er i bruk av en annen virksomhet.

Dokumenter din egen utvikling fortløpende, med beskrivelse og dato. Dette kan vise seg å være nyttig dersom det oppstår uenighet om hvem som har utviklet hva og når, og på hvilket grunnlag.  

Interne retningslinjer

Sørg for å ha gode interne retningslinjer som er godt kjent av de ansatte. Det finnes mange eksempler på at rettigheter er tapt på grunn av f.eks. ansatte som publiserer oppfinnelser før de er patentsøkt.